Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:919 (2019-2020)
Innlevert: 11.02.2020
Sendt: 11.02.2020
Besvart: 17.02.2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Kulturrådet forvalter offentlige midler på en forsvarlig måte?

Begrunnelse

De siste månedene har det blitt avslørt at Kulturrådet gjennom flere år har delt ut store summer til prosjekter som innebærer avføring og kroppsvæsker. Mange av avsløringene er blitt gjort kjent av Facebook-siden Sløseriombudsmannen, og flere er senere blitt dekket i media.
Nettavisen skriver om en kunstner som får over 3 millioner kroner årlig fra Kulturrådet for en teateroppsetning der han spruter maling ut av anus.
En annen kunstner får 50 000 kroner fra Kulturrådet for å smøre menstruasjon på papir. Kulturrådet delte også ut 1,2 millioner kroner i 2017 og 2018 til en forestilling om en som sitter i sin egen sæd.
Det at prosjekter som konsentrerer seg rundt nakenhet, penetrering og diverse kroppsvæsker, får flere millioner i støtte fra Kulturrådet har skapt reaksjoner blant folk, som stiller seg uforstående til prioriteringene og Kulturrådets tilsynelatende fiksering på kroppsvæsker når det gjelder tildelinger.
Undertegnede har blitt kontaktet av enkeltmennesker som har reagert på kulturrådets tildelinger.

Abid Q. Raja (V)

Svar

Abid Q. Raja: Dette er et spørsmål som jeg er veldig glad for å få, for dette handler om noe som er veldig viktig for meg å kjempe for. Selv om vi ikke alltid føler det sånn, og selv om vi ikke alltid liker det, bidrar nemlig kunsten sakte men sikkert til å øke toleransen for det vi tidligere opplevde som fremmed, som rart, som uforståelig. Kunsten hjelper oss å se oss selv og samfunnet rundt oss i et nytt lys. Hva vi lar oss sjokkere av endrer seg over tid. Og vi trenger hverken like eller forstå kunsten for å likevel akseptere at kunsten skal være fri. Jeg kan godt forstå at noen kan reagere på enkelte kunstuttrykk – samtidig er det ikke politikeres oppgave å dømme og bedømme kunsten, ei heller å kun støtte den kunsten som en selv liker og aksepterer.

Derfor ønsker jeg meg et stort mangfold av kunstneriske uttrykk i hele landet, og det vet jeg at blant andre Kulturrådet jobber veldig godt med. Jeg hverken kan eller vil instruere Kulturrådet i deres arbeid når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av tilskudd.

Som kulturminister forvalter jeg nemlig statlige midler til feltet etter prinsippet om armlengdes avstand. Dette innebærer at tilskuddsmottakerne er faglig uavhengige, og at beslutninger som krever kunst- og kulturfaglig skjønn, ikke underlegges statlig styring. Det er heldigvis kunstnere og ikke politikere som beslutter hvilke kunstnere som skal motta statlige midler.

Kulturpolitikken skal bygge på ytringsfrihet og toleranse. Ytringsfriheten er en urokkelig grunnpilar i Norge. Et rikt og variert kulturliv er en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati. Alle Kulturrådets tildelinger ligger tilgjengelig på deres nettsider, og det var over 4 700 tildelinger til kunst- og kulturprosjekter i hele landet i 2018. At noen av tildelingene trekkes fram i media synes jeg er helt supert, for jeg vet også at mange ikke selv oppsøker kunst- og kulturopplevelser utenfor egen komfortsone.

Gode kunst- og kulturopplevelser kan være givende for den som opplever den. Men selv god kunst kan også oppleves som totalt meningsløs for andre. Kunsten skal nettopp engasjere, berøre, provosere, underholde og forme oss som mennesker. Jeg ønsker derfor at så mange som mulig skal velge å utsette seg for kunst- og kulturopplevelser av alle slag. Slik at kunsten kan nettopp utfordre, endre konvensjoner og flytte grenser. Kunsten skal være fri.