Skriftlig spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1025 (2019-2020)
Innlevert: 20.02.2020
Sendt: 21.02.2020
Besvart: 28.02.2020 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Hårek Elvenes (H)

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Hvordan vil regjeringen håndtere den alvorlige trusselen som ligger i det økende etterretningstrykket mot Norge, skissert i Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering?

Begrunnelse

Etterretningstjenesten skriver i sin åpne trusselvurdering FOKUS 2020, følgende:
Etterretning brukes aktivt mot Norge og vil fortsette å utgjøre en alvorlig sikkerhetstrussel mot norske interesser framover. Etterretningsaktivitet mot politiske mål kan også være ledd i forberedelser til påvirkningsoperasjoner. Påvirkning har vedvarende stort skadepotensial, særlig i tilspissede politiske situasjoner. Flere land benytter universiteter og forskningsinstitusjoner systematisk, og i stor skala, for anskaffelser til program for masseødeleggelsesvåpen og andre militære program. Forskningssamarbeid med norske aktører åpner for tilgang til informasjon, kunnskap, teknologi, infrastruktur og partnernettverk som kan utnyttes i programmene. Denne tilgangen skaper utfordringer for eksportkontroll og kan også bidra til å forverre trusselbildet som Norge står overfor. At etterretnings- og påvirkningstrusselen har blitt mer kompleks kommer klarest til uttrykk i det digitale domenet. De raske endringene kan beskrives som et kappløp mellom utvikling av ny teknologi og evnen til å oppdage og forebygge uønsket bruk av den samme teknologien. Sistnevnte vil representere en vedvarende utfordring for myndighetene i åpne samfunn. Trusselaktører bruker internett som et verktøy for å kartlegge sårbarheter og muligheter, utføre kriminelle handlinger og manipulere publikums virkelighetsoppfatning.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 21. februar 2020 med spørsmål fra stortings-representant Hårek Elvenes om hvordan regjeringen vil håndtere den alvorlige trusselen som ligger i det økende etterretningstrykket mot Norge, skissert i Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering.
Etterretningstrusselen mot Norge er slått fast som en alvorlig utfordring. Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering bidrar til større bevissthet ved å identifisere og peke på trusselen etterretning utgjør. Økt forståelse for trusselen bidrar til det forebyggende sikkerhetsarbeidet som er viktig for å håndtere etterretningstrusselen. PST og NSMs ugraderte vurderinger er en del av det samme bildet. Vi må ha en felles forståelse av etterretningstrusselen mot Norge. Dette er en bevissthet jeg som forsvarsminister sammen med justis- og beredskapsministeren har et spesielt ansvar for å formidle. I tillegg til kunnskap om trusselen må vi også ha en formening om hvilken informasjon, teknologi, kunnskap, planverk og beslutningsprosesser fremmede staters etterretningstjenester interesserer seg for i Norge. Disse må identifiseres og beskyttes. Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) er her et viktig verktøy.
Sikkerhetsloven regulerer sikring av nasjonale sikkerhetsinteresser gjennom planlegging, tilrettelegning, gjennomføring og kontroll av forebyggende tiltak mot sikkerhetstruende virksomhet og følger av slik virksomhet. Fremmed etterretning er et eksempel på slik sikkerhetstruende virksomhet. Regjeringen har i et år nå jobbet med å implementere sikkerhetsloven gjennom identifisering av grunnleggende nasjonale funksjoner og utpeking av skjermingsverdige verdier. Verdiene skal ha et forsvarlig sikkerhetsnivå for å håndtere sikkerhetstruende virksomhet, herunder fremmed etterretning. Det er den enkelte virksomhetseier som har ansvaret for å etablere et forsvarlig sikkerhetsnivå, men våre etterretnings og sikkerhetstjenester spiller en viktig rolle i å beskrive den aktuelle trusselen samt gi råd og veiledning om sårbarheter, risikovurderinger og tiltak. Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering spiller en viktig rolle i denne kunnskapsformidlingen.
Det konkrete arbeidet med å motvirke etterretningstrusselen gjøres i EOS-tjenestene. Etterretningstjenesten og PST må samarbeide tett for å motvirke etterretningstrusselen. PST er Norges innlands sikkerhets- og etterretningstjenestene, og har hovedansvaret for å innhente informasjon på norsk territorium. Det er samtidig klart at Etterretningstjenesten på nærmere vilkår kan innhente informasjon om fremmed statsaktivitet i Norge. Det er viktig at oppgavefordelingen mellom tjenestene reguleres på en klar og tydelig måte. Regjeringen vil i løpet av året foreslå en ny lov om Etterretningstjenesten som regulerer dette på en god måte.
Utviklingen av etterretnings- og påvirkningstrusselen mot Norge i alvorlig retning er en viktig del i arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren. Utviklingen i etterretningstrusselen er ikke et isolert fenomen og må forstås i sammenheng med en større bredde av virkemidler fremmede stater nå benytter for å fremme egne interesser. Samfunnets samlede motstandskraft og utvikling av en tverrsektoriell situasjonsforståelse blir viktige temaer både i den kommende langtidsplanen for Forsvaret og i den kommende samfunnssikkerhetsmeldingen.