Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1045 (2019-2020)
Innlevert: 23.02.2020
Sendt: 24.02.2020
Besvart: 02.03.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Arbeidsministeren sier til Frifagbevegelse at han heier på fagbevegelsen og at han er opptatt av trepartssamarbeidet og hvordan vi løser problemer på arbeidsplassen - i lys av dette, hva vil arbeidsministeren gjøre for å hindre at arbeidsgivere bruker konkurs for å nekte de ansatte tariffavtale og slippe rettslige erstatningskrav?

Begrunnelse

Jeg viser til den såkalte Sekkingstad-saken. Laksearbeiderne som var ansatt i Norse Production vant fram i Bergen tingrett med sin påstand om at de ble diskriminert fordi de var fagorganiserte da de ikke ble tilbudt jobb i det nye selskapet som fortsatte driften i de samme lokalene, etter at Norse Production slo seg konkurs. Arbeiderne ble tilkjent 20 millioner kroner i erstatning. Nå risikerer de å ikke få noen ting, fordi den nye bedriften, Sund laksepakkeri, også nylig slo seg sjøl konkurs. Det er all grunn til å tro at måten Sekkingstad har organisert seg på, med underselskaper, er gjort for at Sekkingstad skal kunne betale laksearbeiderne så lav lønn som mulig, slippe tariffavtale og nå også unngå å betale erstatning. Arbeiderne og fagforbundet deres NNN fikk i 2017 tariffavtale etter en langvarig kamp og har fulgt alle spillereglene i denne saken, men har likevel tapt gang på gang.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Regjeringen ønsker ryddige lønns- og arbeidsvilkår og å legge til rette for et organisert arbeidsliv. Dette er viktig, både samfunnsmessig og for den enkelte arbeidstaker, og er noe regjeringen har kontinuerlig fokus på.
Jeg kan ikke uttale meg om den konkrete saken representanten Moxnes viser til. Generelt mener jeg imidlertid at vi i utgangspunktet har et regelverk som sikrer et godt vern og fanger opp omgåelser. Samtidig er det grunn til å være oppmerksomme på trender og utviklingstrekk som kan innebære endringer i norsk arbeidsliv. Blant annet gjelder dette med hensyn til hvordan arbeid og virksomheter organiseres, og hvilke konsekvenser slik ulik organisering kan få. Regjeringen har med bakgrunn i dette satt ned et partssammensatt utvalg som skal se nærmere på utviklingstrekk og eventuelle utfordringer i arbeidslivet vedrørende tilknytningsformer og organisering av virksomheter, og som skal vurdere rammeverket på området. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. juni 2021.
Regjeringen jobber også - i samarbeid med arbeidslivets parter - for å styrke organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv. Trepartssamarbeidet er grunnplanken i måten vi har organisert arbeidslivet vårt på. Organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv er relativt høy og stabil, og det er viktig at det holder seg slik. Det er blant annet satt ned en arbeidsgruppe med hovedorganisasjonene, hvor det diskuteres hvilke tiltak partene kan samarbeide om og hvordan organisasjonene selv kan bidra til økt organisasjonsgrad. Et organisert arbeidsliv bidrar til et ryddig arbeidsliv, og dermed også større trygghet for den enkelte arbeidstaker.
Regjeringen jobber dessuten med en ny revidering av strategien mot arbeidslivskriminalitet hvor vi også vil vurdere om det er behov for nye tiltak.
Jeg viser for ordens skyld til at en arbeidsgiver ikke uten videre selv kan velge å slå seg konkurs. For å åpne konkurs må skyldneren (arbeidsgiver) være insolvent, og det er domstolene som kan åpne konkurs gitt at vilkåret er oppfylt. Generelt mener jeg imidlertid det er viktig å følge med på hvordan virksomhetene organiserer seg og tilpasser seg ulikt regelverk. Det er vesentlig at regler følges og at arbeidstakernes rettigheter ikke undergraves.