Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1328 (2019-2020)
Innlevert: 08.04.2020
Sendt: 14.04.2020
Besvart: 22.04.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Stortinget har under koronakrisen gitt klare føringer: «Offentlige anbud skal utformes slik at norske aktører har en reell mulighet til å vinne kontrakter». Dette er viktig fordi landet vil trenge verdiskaping i anleggsbransjen, både med tanke på arbeidsplasser og skatteinngang. Jeg antar regjeringa vil vise handlekraft, både for å oppfylle Stortingets vedtak og for å la norske aktører ha en reell sjanse til å vinne kontrakter i en vanskelig tid.
Hvordan vil regjeringa dele opp anbudet og derigjennom gi nordnorske og norske aktører en reell mulighet til å vinne Hålogalandsveg-kontrakter?

Begrunnelse

Samfunnsøkonomisk Analyse har på oppdrag fra EBA laget en ringvirkningsanalyse av konkrete større utbyggingsprosjekter. Her fremkommer det en forskjell på over 50 % både i nasjonal verdiskapning og nasjonal skatteinngang avhengig av om man ender opp med én stor utenlandsk aktør eller får gjort prosjektet tilgjengelig for norske entreprenører.
Konsekvensene for antall arbeidsplasser er også stor. Investeringen på 10 milliarder kroner vil bare skape 3200 nye årsverk dersom man investerer i et utenlandsk selskap mot 8600 nye årsverk dersom et norsk selskap får oppdraget. Dette er av vesentlig betydning når vi nå står i en situasjon hvor det stadig settes nye rekorder i antall arbeidsledige i Norge.
EBA viser til at erfaringer tilsier at en prosjektstørrelse på mer enn 2-3 milliarder kroner begrenser konkurransen fra norske entreprenører, flere av de større har satt sitt tak på 1,5 milliarder kroner. Knekkpunktet i det norske anleggsmarkedet går antakelig rundt denne størrelsesordenen. Det er fullt mulig det vil bli deltagelse fra norske entreprenører også i noe større prosjekter, men deltagelsen og med det også konkurransen vil etter all sannsynlighet bli begrenset. Det er både prosjektstørrelsen i seg selv som er utfordrende, men også at risikoen i slike prosjekter vokser eksponentielt med omfanget av kontrakten.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Jeg vil vise til at veiprosjektet E10/rv 85 Hålogalandsvegen er det siste av tre OPS-prosjekt vedtatt av Stortinget, og en gjennomføring av prosjektet med OPS har vært forberedt over fem år. Prosjektet har nå gjennomgått ekstern kvalitetssikring (KS2) og arbeidet med grunnlaget for konkurransen er i sluttfasen.
En oppdeling av Hålogalandsvegen vil innebære en endring av gjennomføringsmodellen for prosjektet. Prosjektgjennomføringen må i så fall planlegges på nytt, det må gjennomføres en ny ekstern kvalitetssikring og nye grunnlag for konkurranse må utarbeides. En så stor endring av gjennomføringsmodellen så sent i prosessen vil forsinke prosjektet, og en beslutning om oppdeling vil derfor ikke nødvendigvis kunne bidra direkte til verdiskaping under den pågående koronakrisen på kort sikt.
En del av arbeidet med å følge opp Stortingets føring om å utforme kontrakter slik at også norske aktører kan delta, gjøres gjennom tett markedsdialog med bransjen. Statens vegvesen har gjennomført en omfattende markedsdialog over flere år knyttet til Hålogalandsveen for å sikre en best mulig tilpassing av risikodeling. Tilbakemeldingene fra dialogen er at Hålogalandsvegen er et prosjekt som er attraktivt for flere aktører, også norske.
Jeg mener at på denne bakgrunn er det ikke i dag aktuelt å endre gjennomføringsmodellen for prosjektet. Jeg legger stor vekt på at den valgte gjennomføringsmodellen vil bidra til å få mest mulig vei for pengene. Samtidig vil det innebære forsinkelser dersom vi skal starte arbeidet på nytt med å utarbeide grunnlaget for en annen gjennomføringsmodell enn den som er valgt nå.