Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1430 (2019-2020)
Innlevert: 26.04.2020
Sendt: 27.04.2020
Besvart: 05.05.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Mange virksomheter faller av tekniske grunner mellom stolene i kompensasjonsordningene selv om de har hatt mer enn en tilstrekkelig fall i omsetning som følge av pandemien. Dette kan være virksomheter som enten ikke er skattepliktig eller der det er uklart om de er konkurranseutsatt eller del av det offentlige. Viser til innstillingene i foregående krisepakker hvor Stortinget har gitt statsråden fullmakt og oppdrag med å justere ordningene slik at tekniske utfordringer ikke står i veien for støtte.
Hva er status i dette arbeidet?

Begrunnelse

En rekke kommunalt eide selskaper og kommunale foretak taper store inntekter grunnet redusert aktivitet. Eksempler er museer og idrettshaller som ikke kan ta imot besøk, havner som ikke lenger har passasjertrafikk eller taper inntekter fordi Hurtigruten, med statens godkjennelse, har et svært redusert rutetilbud. Det kan være arbeidsmarkedstiltak, VTA, osv. I krisepakkene som er vedtatt så langt for bedrifter er det krav til å være skattepliktig og ha en virksomhet der mer enn 50 prosent av virksomheten er konkurranseutsatt. Mange av disse virksomhetene er av ulike årsaker ikke skattepliktige og hvor vidt aktiviteten er konkurranseutsatt eller ikke er i beste fall en krevende øvelse å finne ut av. Dette gjør at mange av disse virksomhetene faller utenom ordningene, selv om det er koronapandemien med påfølgende akutt reduksjon i bruken av tjenestene som er grunnen til inntektssvikten. En del av disse virksomhetene vil trolig også få store tap i inntektene på årsbasis, tilsvarende eller mer enn mange av de bedriftene som er tildelt støtte gjennom krisepakkene.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen har innført en rekke ulike tiltak som vil bidra til at de som er hardt rammet økonomisk som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene vil få hjelp til komme seg gjennom krisen. Permitteringsregelverket er endret slik at bedriftene raskt kunne redusere sine variable lønnskostnader. Lånegarantiordningen gir mulighet for lån med statlig garanti. Den generelle kompensasjonsordningen er innrettet mot å hjelpe et stort omfang av selskaper med sine faste, uunngåelige kostnader. I tillegg er det utarbeidet en rekke spesifikke ordninger, blant annet for kulturlivet og for selvstendig næringsdrivende, og det jobbes også med flere andre tiltak rettet mot enkelte næringer eller organisasjonstyper. I sum vil de fleste virksomheter være omfattet av en eller flere ordninger.
I Stortingets anmodningsvedtak nr. 494 ber Stortinget regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har «erverv til formål» og dermed ikke betaler skatt blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon, som f.eks. bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift.
Virksomheter som bare delvis er markedsutsatt, for eksempel fordi de både utøver forvaltningsoppgaver og næringsaktivitet, vil komme inn under kompensasjonsordningen for den markedsutsatte, skattepliktige delen, gitt at øvrige vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder for innretninger som ikke har erverv til formål, men likevel driver næringsvirksomhet med en viss omsetning. Ordningen omfatter for øvrig offentlig eide foretak, uten krav om at den markedsutsatte delen av virksomheten skal utgjøre en spesiell andel av den samlede virksomheten, slik det var lagt opp til i Prop. 70 LS (2019-2020).
Tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall er rettet mot næringslivet og utformet med det for øyet. Både registrering i Foretaksregisteret og skatteplikt er naturlige vilkår for å avgrense ordningen, som også verner mot misbruk på en administrativt enkel måte. Å gi unntak fra disse kravene vil være i motstrid med Stortingets føringer om å forhindre misbruk og ha god kontroll med ordningen. Det bør derfor ikke gis unntak fra disse vilkårene. Det vil være å fravike kravene om seriøsitet, som må gjelde for alle som skal nyte godt av tilskuddsordningen. Den generelle kompensasjonsordningen er utformet for, og bygger på, automatisert masseforvaltning, som var viktig for å få ordningen raskt på plass.
Virksomheter som faller utenfor kompensasjonsordningen og andre næringsvise ordninger som er innført, kan benytte mulighetene til å redusere kostnadene under permitteringsregelverket og kan søke om statsgaranterte lån i lånegarantiordningen. Regjeringen jobber også med ytterligere tiltak som vil rette seg mot virksomheter som i mindre grad treffes av de generelle ordningene, som for eksempel bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser og ideelle organisasjoner.