Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1433 (2019-2020)
Innlevert: 26.04.2020
Sendt: 27.04.2020
Besvart: 11.05.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vurderte myndighetene lagerbeholdningen av smittevernutstyr før koronaviruspandemien, er statsråden i så fall tilfreds med lagerbeholdningen, og kan han gjøre rede for hvor stor beholdning hvert av helseforetakene hadde idet pandemien inntraff?

Begrunnelse

Etter at koronavirussmitten kom til Norge har det kommet frem at mange sykehus har hatt problemer med å skaffe til veie nok smittevernutstyr til de ansatte.
«Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa» fra 2014 fastslår at Helsedirektoratet i fasene mellom pandemier skal «løpende vurdere tilgjengelighet av antiviralia, personlig beskyttelsesutstyr, annet medisinsk utstyr og vurdere størrelsen på lagerbeholdningen». Om de enkelte helseforetakenes pandemiplaner fastslår beredskapsplanen at de blant annet må omfatte «rutiner for lagring og anskaffelse av legemidler og medisinsk utstyr».
Statsråden bes derfor svare på om det ble gjort en slik vurdering som av lagerbeholdningen av personlig beskyttelsesutstyr som beredskapsplanen sier, og om man var tilfreds med størrelsen på lagerbeholdningen før pandemien inntraff. Statsråden bes dessuten svare på hvor store lagerbeholdninger av personlig smittevernutstyr som fantes ved hvert at helseforetakene, oppgitt i antall måneders normalt forbruk.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det fremgår i lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) og forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid at kommuner og regionale helseforetak har plikt til å utarbeide beredskapsplaner for de tjenestene de har ansvar for, herunder for innsatsfaktorer og infrastruktur de trenger for å yte tjenesten til daglig og i kriser, som bl.a. personell, legemidler og medisinsk utstyr, etc.

Legemidler og medisinsk utstyr ble løftet frem som et område med risiko i Helsedirektoratets rapport om Overordnede risiko og sårbarhetsvurdering for nasjonal beredskap i helse- og omsorgstjenestene i 2017. På bakgrunn av denne fikk Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2018 i oppdrag å foreta en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for legemiddelberedskapen og de regionale helseforetakene fikk i oppdrag å bidra til dette arbeidet og samtidig ivareta helseforetakenes ansvar for legemiddelberedskap. Helsedirektoratet leverte sin rapport i 2019 og konkluderer her med at hovedinnretningen på helseberedskapen i Norge er god, men at det er behov for å forsterke beredskapen for legemidler.

Myndighetene har gjennom Helseberedskapsrådet satt forsyningssikkerhet for helsemateriell på dagsorden. Helseberedskapsrådet initierte i 2019 oppstart av et samarbeide mellom DSB, de regionale helseforetakene, Forsvaret og helsemyndighetene om lager for helseberedskapsmateriell ved kriser eller forsyningssvikt. I tillegg er det allerede etablert et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten ved de regionale helseforetakene, forsvarssektoren og Helsedirektoratet om anskaffelse av medisinsk utstyr.

I felles foretaksmøte med de regionale helseforetakene i 14. januar 2020 ble det vist til viktigheten av økt bevissthet rundt leveringssikkerhet i innkjøpsordningene og behovet for en ny vurdering av de sentrale beredskapslagrene i forbindelse med arbeidet med ny grossistavtale for spesialisthelsetjenesten. Det ble også vist til regjeringens lansering av Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlig smittsomme sykdommer og til Handlingsplan for bedre smittevern og stilt krav om at disse blir fulgt opp.

Koronavirusutbruddet har definitivt utfordret landet, og ikke minst helseforetakene og kommunene, på en måte vi ikke har opplevd tidligere. Lagerbeholdningen av smittevernutstyr er et element i beredskapen som nå blir satt på prøve.

Det var oppmerksomhet i de regionale helseforetakene om utviklingen av covid-19-pandemien fra januar 2020. Lagerbeholdningen av smittevernutstyr ble da gjenstand for vurdering og det ble initiert oppbygging av beredskapslager i tråd med beredskaps- og pandemiplaner.

I løpet av første del av februar d.å. meldte grossister om forsyningsutfordringer og enkelte meldte også force majeure da de ikke var i stand til å levere i henhold til allerede inngåtte avtaler. Den krevende forsyningssituasjonen skyldtes manglende leveranseevne hos produsenter, utfordringer med logistikk og transportløsninger til Norge, samt stengte grenser, som følge av pandemien.

Da regjeringen iverksatte omfattende smitteverntiltak fra 12. mars 2020 var lagrene av smittevernutstyr i regionale helseforetak og helseforetak allerede blitt redusert grunnet økt forbruk og mindre leveranser enn normalt.

I de fire helseregionene finnes det lager av smittevernutstyr i den enkelte avdeling ved sykehusene og i tillegg har de fleste helseforetakene sentrallagre. Akershus universitets-sykehus HF og Sykehuset Østfold HF er bygget uten sentrallager, men til gjengjeld har Helse Sør-Øst et forsyningssenter for hele regionen. Ved inngåelse av kontrakter om leveranser av smittevernutstyr er det i tillegg stilt spesifikke krav om lager hos leverandør.

For å få et helhetlig bilde av lagersituasjonen i spesialisthelsetjenesten må det gjøres opptellinger av smittevernutstyr på avdelinger ved helseforetakene. I tillegg må det hentes inn lagerstatus fra flere sentrallagre og fra forsyningssenteret i Helse Sør-Øst. Det finnes en samlet status for alle helseforetak i Norge inkludert sentrallagre og forsyningssenteret i Helse Sør-Øst fra uke 11 2020.

Opptellingen av personlig smittevernutstyr per uke 11 viste følgende for de fire regionene (angitt i uker normalt forbruk for regionene):



• Smittevernfrakker/stellefrakker: 18 uker

• Hansker: 7 uker, samt at grossist hadde ekstra lager

• Kirurgiske munnbind: 4 uker

• Åndedrettsvern: 41 uker

• Øyebeskyttelse/visir: 45 uker

• Operasjonsluer: 4 uker



Lagerstatus i det enkelte helseforetak er i denne sammenheng underordnet den samlede lagerbeholdning da det fra samme uke 11 ble iverksatt en ordning med allokering av personlig smittevernutstyr basert på lagerstatus og behov (blant annet antall pasienter) på tvers av helseforetakene og helseregionene. Det ble etablert en egen komité med dette som formål slik at helseforetak med lite lager kunne prioriteres ved fordeling av utstyr.

Fra uke 12 2020 nedsatte Helse Sør-Øst RHF et eget kriseteam for å understøtte leverandørene med støtte til spedisjon og frakt da det viste seg å være utfordringer med transport av utstyr til Norge. Det var spesielt manglende leveranser av munnbind som førte til denne beslutningen. Det ble inngått samarbeid med Avinor, Utenriksdepartementet og to spedisjonsfirma for å sørge for transport av innkjøpt utstyr. Første fly med smittevernutstyr landet allerede søndag i uke 12, med leveranser av munnbind tilsvarende 13 ukers normalt forbruk i spesialisthelsetjenesten.

Siden er ordningen med spedisjon og frakt i regi av Helse Sør-Øst RHF og innkjøp i regi av Sykehusinnkjøp HF utvidet til en nasjonal ordning for spesialisthelsetjenesten og for kommuner som ikke får leveranser via ordinære forsyningslinjer. Den nasjonale ordningen har også levert smittevernutstyr til EMT-teamet som ble sendt til Italia, og til Bufdir og Forsvaret. Per 4. mai har den nasjonale ordningen hentet inn følgende volum som er fordelt til regionene (volumene til kommunehelsetjenesten er fratrukket):



• Smittevernfrakker/stellefrakker: 35 uker

• Hansker: 7 uker

• Kirurgiske munnbind: 123 uker

• Åndedrettsvern: 550 uker

• Øyebeskyttelse/visir: 2040 uker

• Operasjonsluer: 4 uker



Dette inkluderer også noe norsk produksjon av smittevernutstyr. Lagerstatus over hansker hos grossistene er ikke medregnet. I tillegg til lageret av smittevernutstyr i helseregionene har Helsedirektoratet hatt et nasjonalt beredskapslager av enkelte kategorier smittevernutstyr.

Jeg vil avslutningsvis understreke at jeg er opptatt av at alle i helsetjenesten skal kunne gå trygt på jobb og ha det smittevernutstyret de trenger. Det har vært, og er fortsatt, en omfattende og kontinuerlig innsats for å få på plass mest mulig utstyr til helsetjenesten. Vi har gjennom de siste ukene fått flere store leveranser fra utlandet med smittevernutstyr. Det er imidlertid fortsatt en knapphet på smittevernutstyr globalt, og det gjør situasjonen mer utfordrende. Man har derfor blant annet inngått flere avtaler med norske produsenter som omstiller sin produksjon til å produsere smittevernutstyr. Dette gjelder blant annet smittevernfrakker, vernebriller/visir, operasjonsluer og desinfeksjonsmiddel.