Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1465 (2019-2020)
Innlevert: 29.04.2020
Sendt: 29.04.2020
Besvart: 06.05.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Hurtigrutens reduserte seilingsmønster og frekvens fører til at mer gods flyttes fra sjø over til vei, også sør for Bodø. Frykten er at dette godset ikke kommer tilbake på sjøen igjen. Det er mot Stortingets intensjon om å få mer gods fra vei til sjø. Kystruten er en viktig inntektskilde for de mindre havnene langs kysten. Tiltakspakkene som er lansert treffer ikke havnene.
Hva vil ministeren gjøre for å bøte på de økonomiske konsekvensene for havnene, spesielt kystrutehavnene, og for å unngå at godset flyttes varig over til vei?

Begrunnelse

Innstilling av kystruten på grunn av koronakrisen utfordrer økonomien i flere havner. Kystruten utgjør for mange havner en vesentlig andel av omsetningen, og er viktig for godshåndteringen. I de mindre havnene utgjør kystruten en større andel av økonomien, og redusert rutemønster er i ferd med å bli kritisk for økonomien (2-6 mnd.). Selv de noe større havnene melder at hurtigruten er viktig for deres økonomi, og at lengre fravær av kystruten vil få stor betydning (6 mnd. +). Flere av havnene har investert i og tilrettelagt særskilt infrastruktur for å kunne ta imot kystruteskipene. Også havnene lengre sør – som gjerne er litt større og har mer variert aktivitet – mener det kan være kritisk for deres økonomi om fraværet av Hurtigruten strekker seg ut i tid (6 mnd. +). Dette melder Norske havner i uke 18.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Samferdselsdepartementet er i tett dialog med Hurtigruten om dagens situasjon og jobber utfra den forutsetning at Kystruten skal seiles etter ordinær ruteplan så snart som mulig.
Hurtigruten har innført omfattende tiltak for å møte de utfordringene selskapet står overfor. Som følge av innreiseforbudet for utenlandske statsborgere, nasjonale reiserestriksjoner og karantenebestemmelser har selskapet opplevd et betydelig inntektsbortfall og derfor gjennomført nødvendige kostnadsreduserende tiltak, blant annet er rundt 3 000 ansatte permittert. Etter godkjennelse fra Samferdselsdepartementet reduserte Hurtigruten sine anløp langs Kystruten Bergen-Kirkenes til en reserverute med to skip mellom Bodø og Kirkenes. Skipene som benyttes langs reserveruten har god lastekapasitet med både kjøl og frys.
Det statlige kjøpet av tjenester på Kystruten omfatter et transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt, innen regionen eller interregionalt mellom angitte anløpssteder, samt et tilbud om godstransport på strekningen Tromsø-Kirkenes tur-retur. Hurtigruten har likevel normalt tilbudt godstransport langs hele Kystruten.
I brev fra Samferdselsdepartementet 18. mars er Hurtigruten bedt om å legge en plan for opptrapping av aktiviteten til normal drift, med anløp til alle 34 havner langs Kystruten. Etter forholdene mener jeg at reserveruten fungerer tilfredsstillende. Rapporter fra Hurtigruten viser at det er overflødig passasjerkapasitet, mens godsvolumene er som normalt.
Jeg er klar over at mange havner opplever et inntektsbortfall, ikke bare relatert til Hurtigrutens reduserte seilingsmønster. Koronautbruddet og tiltakene for å bekjempe dette har også hatt en negativ innvirkning på øvrig cruisetrafikk, gods- og leverandørindustrien, samt ferje- og hurtigbåtsamband langs hele kysten. Nærskipsfarten er det segmentet som har klart seg best så langt, og har foreløpig en begrenset nedgang i omsetning. Samferdselsdepartementet følger imidlertid utviklingen i næringen tett og har jevnlig dialog med rederiforbundene og havneorganisasjonene.
Samferdselsdepartementet har ingen etablerte ordninger som kan kompensere norske havner for inntektsbortfallet de opplever. Regjeringen vurderer behov for nye tiltak for å avhjelpe de ulike sektorene fortløpende. Jeg vil også gjøre oppmerksom på at Stortinget har vedtatt generelle økonomiske tiltak for å tilføre næringslivet nødvendig likviditet for å komme gjennom krisen, og at regjeringen har signalisert at disse tiltakene vil måtte justeres etter hvert. I tillegg har Stortinget bevilget 6,15 milliarder kroner mer til kommunene som vil kunne hjelpe kommunaleide havner i denne krevende situasjonen.