Skriftlig spørsmål fra Ingrid Heggø (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1525 (2019-2020)
Innlevert: 06.05.2020
Sendt: 07.05.2020
Besvart: 13.05.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Ingrid Heggø (A)

Spørsmål

Ingrid Heggø (A): Levedyktige bedrifter skulle via krisepakkane få hjelp til å komme seg gjennom koronakrisa. SOF via folketrygdfondet bruker ratingnivå etter korona som utgangspunkt for å komme i låneposisjon, ikkje historisk rating, noko som gjer at mange fell utanfor. Dette er ikkje i tråd med intensjonane bak SOF.
Vil statsråden endre og presisere mandatet ved SOF eller vil statsråden iverksetje andre tiltak for at antatt levedyktige selskap kjem i låneposisjon og får hjelp gjennom krisa?

Begrunnelse

Krisepakkane er oppretta for å hjelpe levedyktige bedrifter gjennom koronakrisa. Nå kjem attendemeldingar på at det er fleire som ikkje kjem i låneposisjon i statens obligasjonsfond (SOF) avdi dei har falle på ratingen etter koronakrisa. Så og seie alle bedrifter har fått ei meir usikker og uforutsigbar framtid dei nærmaste åra, og dermed vert ratinga redusert. Folketrygdfondet viser til mandatet gjeve av regjeringa, og sine interne regler for å få lån. Det er bl.a. ei rating over CCC+, og at dei legg den lågaste av fleire ratinger til grunn. SOF kom på grunn av ein ekstraordinær situasjon, koronakrisa, og då vert det urimelig å legge til grunn same låne vilkår som før kriselåna kom. Departementet skal ha fått opplysninger om situasjonen vedkommande problem viss ein ikkje nyttar historisk rating 16. mars, men har ikkje endra mandatet, og dermed fell mange utanfor. Folketrygdfondet må få klar melding om endring av desse reglane slik at levedyktige bedrifter før koronakrisa vil komme gjennom krisa, slik som meininga med låneordninga var. Store deler av transportbransjen fell utanfor låneordninga og også reiselivsbransjen som er svært hardt råka.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Det følger av lov om Statens obligasjonsfond § 1 at obligasjonsfondet skal bidra til økt likviditet og kapital til kredittobligasjonsmarkedet gjennom plasseringer i rentebærende instrumenter til utstedere hjemmehørende i Norge. Videre følger det av forarbeidene til Statens obligasjonsfond (fotnote 1) at dette tiltaket, i motsetning til en rekke av de øvrige tiltakene regjeringen har tatt initiativ til for å bøte på de økonomiske virkningene av smitteverntiltakene for norsk næringsliv, ikke er et statsstøttetiltak.
For å sikre at tiltaket ikke skal innebære ulovlig statsstøtte etter EØS-avtalen, er det uttalt i lovforarbeidene at forvaltningen skal gjøres i tråd med markedsinvestorprinsippet (fotnote 2). Det er i lovforarbeidene også uttalt at forvaltningen skal gjøres med en forretningsmessig målsetting. Dette underbygger at forvaltningen ikke innebærer statsstøtte. Jeg viser blant annet til følgende uttalelse i lovproposisjonen:

«Obligasjonsfondet skal ikke være et statsbankliknende tiltak, men stimulere til at også andre investorer tar del i obligasjonsmarkedet. Investeringer i nye kredittobligasjonslån skal skje sammen med andre investorer og på samme vilkår (markedsinvestorprinsippet). Tilgang på flere kjøpere er normalt nødvendig for å få stilt en markedsmessig riktig pris, slik at investeringene ikke innebærer ulovlig statsstøtte. For å sikre at obligasjonsfondets investeringer i nye kredittobligasjonslån skjer på markedsmessige vilkår, samtidig som en ivaretar behovet for en viss grad av fleksibilitet knyttet til innfasingen av investeringene, tar departementet sikte på å stille krav om at Folketrygdfondet skal kunne dokumentere at kravet til markedsmessig prising av investeringer er oppfylt når fondet kjøper en større andel av et enkelt lån i førstehåndsmarkedet. Markedsmessig prising er viktig ikke bare for å unngå at tiltaket anses som statsstøtte, men også for å sikre at Folketrygdfondet forblir en profesjonell kapitalforvaltningsorganisasjon med en forretningsmessig målsetting, og som holdes til ansvar for sine finansielle resultater.»

Folketrygdfondet ble 27. mars 2020 gitt i mandat å forvalte Statens obligasjonsfond. Mandatet er utformet i samsvar med føringene som er gitt i forarbeidene til opprettelsen av Statens obligasjonsfond. Målet for forvaltningen, jf. § 1-3 i mandatet, er i tråd med dette å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader over tid og samtidig bidra til økt likviditet og kapitaltilgang til kredittobligasjonsmarkedet i Norge, innenfor de rammer som gjelder for forvaltningen.
For å unngå at investeringene skal innebære ulovlig statsstøtte, kan Folketrygdfondet bare delta i nye låneopptak (førstehåndsmarkedet) sammen med andre investorer. Samtidig kan store kjøp i andrehåndsmarkedet bare gjøres dersom Folketrygdfondet kan dokumentere at kjøpene skjer til markedspris.
Dersom Folketrygdfondet pålegges å bruke kredittvurderingene før krisen inntraff ved handler i førstehåndsmarkedet, i stedet for å basere kredittvurderingen på dagens situasjon, ville de trolig fått vanskeligheter med å få med seg andre investorer ved nyutstedelser (førstehåndsmarkedet) basert på kredittverdighetsvurderinger fra før krisen.
Jeg har lagt vekt på at forvaltningsmandatet for obligasjonsfondet er utformet slik at det skal være et treffsikkert tiltak i dagens situasjon. Mandatet er utformet med sikte på at tiltaket skal kunne treffe alle bransjer, og særlig ikke-finansielle selskap. Det er også åpnet for at en betydelig andel kan investeres i selskaper med høy kredittrisiko (high yield), og at fondet kan ta en høy andel i enkeltlån.
Statens obligasjonsfond er opprettet etter en modell av Statens pensjonsfond Norge. Det er dermed lagt vekt på at det skal være en klar arbeidsdeling i forvaltningen av obligasjonsfondet. Finansdepartementet fastsetter de overordnede rammene for fondet, mens Folketrygdfondet vurderer investeringer i enkeltlån ut fra avkastning og risiko. Det er således Folketrygdfondet som avgjør hvilke konkrete lån fondet skal investeres i.
Finansdepartementet mottok 30. april 2020 brev fra Folketrygdfondet med en redegjørelse for gjennomføringen av forvaltningen av Statens obligasjonsfond så langt, samt en vurdering av om det er forhold som tilsier at mandatet for fondet eventuelt bør justeres. Brevet er tilgjengelig på departementets nettside.
I sin vurdering av om tiltaket synes å ha virket så langt, viser Folketrygdfondet til at det så kort tid etter oppstart er vanskelig å bedømme den fulle effekten av obligasjonsfondet eller de direkte virkningene. Folketrygdfondet har likevel et klart inntrykk av at etableringen av fondet har hatt en positiv indirekte effekt på markedet, ved at det sammen med andre tiltak har bidratt til økt optimisme og på denne måten påvirket andre markedsaktørers adferd. Videre påpekes at med unntak av selskaper med svak kredittvurdering, har de fleste selskaper nå god kapitaltilgang i obligasjonsmarkedet. Folketrygdfondets vurdering er at det er relativt få selskaper som faller utenfor mandatets rammer, og de som gjør det, er selskaper med svært høy risiko for mislighold.
Statens obligasjonsfond ble etablert for snaut én måned siden. Det er en for kort periode til å kunne evaluere forvaltningen og i hvilken grad fondets mål er oppnådd. Samtidig er jeg opptatt av at mandatet er utformet slik at det legges godt til rette for at Folketrygdfondet i sin gjennomføring av forvaltningsoppdraget skal kunne bidra til at målet om økt likviditet og kapitaltilgang til kredittobligasjonsmarkedet nås sett i lys av næringslivets behov. Derfor ble mandatet departementet har gitt Folketrygdfondet for forvaltningen av obligasjonsfondet endret 8. mai 2020, slik at det kan hjelpe flere levedyktige selskaper som er rammet av smitteverntiltakene som følge av virusutbruddet. Kravet til nedre grense for kredittvurdering ble da endret fra tilsvarende Standard & Poor's B- til CCC+. Dette vil gjøre at fondet kan benyttes av flere selskaper.

--------------------------

Fotnote 1): Prop. 57 S (2019-2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) jf. Innst. 201 L (2019-2020) og Prop. 58 LS (2019-2020) Lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter, lov om Statens obligasjonsfond, lov om endringer i skattebetalingsloven og vedtak om endring i stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) jf. Innst. 200 S (2019-2020).

Fotnote 2): Se https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:E2017C0003&from=EN.