Skriftlig spørsmål fra Hanne Dyveke Søttar (FrP) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1623 (2019-2020)
Innlevert: 14.05.2020
Sendt: 15.05.2020
Besvart: 20.05.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Hanne Dyveke Søttar (FrP)

Spørsmål

Hanne Dyveke Søttar (FrP): 16. april kom det nye retningslinjer som skulle sikre at barnehager og SFO skulle kunne åpne. På regjeringen.no står det: «For foreldre til barn som mottar tilbud i barnehage og SFO, gjelder ordinære regler om foreldrebetaling, uavhengig av antall timer tilbudet omfatter.» Dette har slått uheldig ut. Selv med kun 70% tilbud må man betale 100 %.
Syns statsråden det er greit?

Begrunnelse

Mange steder i landet må foreldre med barn i barnehage begynne senere enn vanlig, og slutte tidligere enn vanlig med de nye åpningstidene i barnehagene. For mange fører dette til trekk i lønn, samtidig som man ikke får redusert foreldrebetaling når barna ikke får full dag i barnehagen. Foreldre med barn i SFO blir oppfordret til IKKE å bruke plassen, men må likevel betale full pris.
Ifølge VG er barnehagene i Oslo bare åpne 6,5 timer hver dag. I Bergen holder barnehagene åpne i 7 timer. Forskjellene landet over er store. Flere barnehager, med redusert tilbud, tilbyr heller ikke full tid til barn med foreldre som jobber med samfunnskritiske oppgaver.
Spesielt arbeidstakere i privat sektor med begrenset mulighet for hjemmekontor har store problemer med å få hverdagen og økonomien til å gå opp. Dersom denne situasjonen varer over tid, vil mange barnefamilier få store problemer, og dette kan i ytterste konsekvens bidra til å øke arbeidsledigheten ytterligere i en periode med historisk høy ledighet.
Tidligere er det uttalt fra regjeringshold at tilpasning av arbeidstid må gjøres lokalt, mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Etter nesten èn måned med åpne barnehager er mange foreldre fortvilt over situasjonen.
En eventuell omgjøring av omsorgsdager til timer/halve dager har vist seg å være vanskelig.
Dette har spesielt berørt arbeidsgivere som ønsker å holde hjulene i gang, og som samtidig har så stor nedgang i omsetning at dette bare fører til ekstra, utfordrende kostnader. Da blir det enklere å heller permittere.
Ett redusert tilbud bør føre til redusert pris; man skal kun betale for det man får.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Det er viktig å understreke at barnehager og SFO som hovedregel skal gi et tilbud på samme måte som før stenging. Så langt det er forsvarlig ønsker vi at barnehagene og SFO skal drive som normalt, og i de fleste tilfeller mener jeg at det nå bør være mulig å gi et godt barnehage- og SFO-tilbud i tråd med lov og forskrifter. Av smittevernmessige hensyn har vi vi imidlertid åpnet for å korte ned åpningstiden dersom det er nødvendig for å ivareta kravene til smittevern.

Barnehager og skoler er forskjellige, og det er stor variasjon mellom hvilke løsninger som er nødvendige for å ivareta smittevernet. Tilbakemeldingene vi har fått fra sektoren viser at det er mange barnehager og SFO som har måttet redusere åpningstidene noe, mens det er andre som har klart å drive et tilnærmet normalt tilbud med ordinære åpningstider. Videre erfarer vi at det kan være variasjon i åpningstidene fra uke til uke, og i tråd med at smittevernrådene har blitt endret. I den første gjenåpningsperioden var det mange som så seg nødt til å drive med reduserte åpningstider, men den siste tiden har vi sett tendenser til gradvis normalisering. Med de nye smittevernveilederne som ble publisert 7. mai har barnehagene og skolene fått større fleksbillitet i måten tilbudet organiseres på. Som en følge av dette ser vi også at flere barnehager velger å utvide åpningstidene, slik at den nærmer seg det som er fastatt i barnehagens vedtekter.

Åpningstidene i barnehagene er normalt ulike fra barnehage til barnehage, og mellom ulike kommuner. De fleste barnehagene som har drevet med reduserte åpningstider i gjenåpningsperioden har kun redusert åpningstiden med få timer, for eksempel en time om morgenen og en time om ettermiddagen. Det er vanligvis heller ikke slik at de fleste foreldre fullt ut utnytter timetallet de har til rådighet. I situasjonen vi nå befinner oss i, med stadige endringer i smittesituasjonen og de nasjonale smittevernreglene, vil det være administrativt krevende for barnehage- og skolesektoren om det skulle fastsettes nasjonale regler som gjelder avkorting av foreldrebetalingen som følge av reduksjoner i forhold til ordinære åpningstider. Jeg må også understreke at kostnadene med å drive et tilbud ikke nødvendigvis har blitt lavere selv om åpningstidene er redusert. Jeg mener derfor at kommunene og private eiere heller bør få bruke tiden sin på å tilpasse seg smittereglene og den nye situasjonen, istedenfor å drive administrativt arbeid knyttet til foreldrebetalingen. For foreldre til barn som mottar tilbud i barnehage/SFO, har vi derfor videreført ordinære regler om foreldrebetaling. For foreldre som har fått redusert inntekt som en følge av koronautbruddet er det mulig å søke om inntektsmoderasjon i foreldrebetalingen på ordinær måte.

Jeg vet at det er krevende for mange foreldre å få hverdagen til å gå opp i situasjonen vi nå befinner oss i, og jeg vil oppfordre barnehagene til å strekke seg langt for å kunne gi et tilbud som er så tett opp mot det ordinære tilbudet som er mulig innenfor gjeldende smittevernskrav. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har regjeringen foreslått å styrke kommuneøkonomien med ytterligere om lag 1,3 milliarder kroner for merutgifter i forbindelse med koronautbruddet. Disse midlene kommer i tillegg til midler som allerede er vedtatt bevilget, slik at den samlede kompensasjonen til kommunene beløper til om lag 6,5 milliarder kroner. En stor andel av disse midlene legges til kommunerammen, og disse midlene kan kommunene fritt benytte til å dekke inn ekstrakostnader i barnehager og SFO. Foreløpig mener jeg at disse midlene bør være tilstrekkelig for å sikre at barnehager og SFO blir godt rustet for å håndtere ekstrakostnader som følger av å overholde normale åpningstider. Jeg vil imidlertid understreke at regjeringen vil fortsette å følge nøye med på utviklingen fremover og vurdere ny informasjon fortløpende.