Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1655 (2019-2020)
Innlevert: 15.05.2020
Sendt: 18.05.2020
Besvart: 25.05.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Hvorfor har ikke regjeringen fulgt opp sin egen strategi mot arbeidslivskriminalitet og erkjenner statsråden at kapasitetsproblemene i politiet, samt regjeringens manglende oppfølging av egen hovedstrategi mot arbeidslivskriminalitet får alvorlige konsekvenser for norsk arbeidsliv?

Begrunnelse

Mannen bak Fagarbeideren AS er fratatt retten til å drive næringsvirksomhet på livstid. Likevel får han operere nærmest fritt i norsk arbeidsliv. En anmeldelse mot aktøren som ble fremmet 2. januar i år er ifølge media ennå ikke fulgt opp, 4 måneder etter. Fra før vet vi at politiet har store kapasitetsutfordringer som følge av regjeringens underfinansiering av politidistriktene, men likevel er dette saker regjeringen selv både uttaler og mener er en av hovedområdene i strategien mot arbeidslivskriminalitet. I regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, som ble lagt frem i januar i fjor, skriver regjeringen på s. 4, fjerde avsnitt at et av hovedområdene i strategien er «(…) felles innsats fra politi , Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og andre offentlige etater.»

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Jeg er ikke enig i stortingsrepresentantens påstand om at regjeringen ikke følger opp sin egen strategi mot arbeidslivskriminalitet. Forebygging og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet er et høyt prioritert område for denne regjeringen. Gjeldende strategi mot arbeidslivskriminalitet ble revidert i februar 2019, og inneholder 31 tiltak som følges tett opp på både departements- og etatsnivå. Politiet er involvert i 13 av tiltakene. Etter planen skal strategien revideres på nytt og legges frem i februar 2021.
Som et ledd i oppfølgingen av strategien mot arbeidslivskriminalitet er det etablert Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) lokalisert i ØKOKRIM, samt næringslivskontakter og bo-koordinatorer i alle politidistrikt. Politiet er også representert og bidrar med sin innsats ved samtlige syv a-krimsentre i landet.
I 2019 fikk etatene i a-krimsamarbeidet bevilget 10 mill. kroner til felles teknologi-støtte for å styrke innsatsen i a-krimsentrene, samt 10 mill. kroner til øvrig styrking av a-krimsentrenes arbeid ut fra en felles vurdering av hvor innsatsen gir størst effekt. Etatene har valgt å øremerke midlene til en innsats på det sentrale Østlandsområdet, hvor trusselnivået anses som størst. Innsatsen skal gi en reell styrking av etatenes kapasitet til å følge opp sentrale trusselaktører og særlig straffesaker.
Ifølge Felles årsrapport for etatenes innsats mot arbeidslivskriminalitet 2019 har politiet økt sin tilstedeværelse på noen av a-krimsentrene. På senteret i Oslo har påtaleressurser kommet på plass i løpet av 2019. I Bergen har Vest politidistrikt tatt en mer aktiv rolle i a-krimsenteret. Senterkoordinatoren her er fra politiet og er også leder for a-krimavsnittet i Vest politidistrikt. Det er også påtaleressurser på dette senteret.
Siden 2013 har bemanning i politiet økt med om lag 2 800 årsverk. Om lag 1 700 av disse er politiårsverk, og over 1 500 av disse har kommet i distriktene. Samtlige politidistrikter har fått flere polititjenestepersoner, og alle har i dag en høyere politidekning enn hva de hadde da regjeringen tiltrådte. I samme periode har distriktenes budsjettrammer reelt økt med om lag 2 mrd. kroner. Blant annet ble det i 2017-budsjettet bevilget nærmere 300 mill. kroner i frie driftsmidler til politiet, og i 2018 kom det ytterligere 100 mill. kroner. Midlene er videreført i budsjettet for 2020. Utover dette er det i 2020 satt av 83 mill. kroner ekstra til styrking av politidistriktenes driftsbudsjett, som skal gå til å styrke politiets etterforskningskapasitet, herunder påtalearbeid.