Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1707 (2019-2020)
Innlevert: 22.05.2020
Sendt: 25.05.2020
Besvart: 02.06.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Hva som gjøres, og hva mer kan gjøres, for å redusere de geografiske forskjellene i andelen med innrapportert status tre måneder etter slaget (landssnitt på 77 % i 2018, men med forskjeller fra 98 % (Stavanger) til under 20 % (f.eks. Narvik på 18 %)?

Begrunnelse

Etterkontroll er viktig for slagpasienter.
Norsk hjerneslagregister registrerer hvor mange har fått etterkontroll tre måneder etter slaget.
2015: 78,9 %
2016: 74,6 %
2017: 77,1 %
2018: 77 %
Norsk hjerneslagregister kommenterer resultatene selv slik:

"Høy måloppnåelse er satt til 80 %, og 70 % er grensen for moderat måloppnåelse (…) Andel pasienter med innrapportert status ved 3 måneder var på landsbasis 77 %, og representerte dermed en moderat måloppnåelse. Det gledelige var at registrering av status ved 3 måneder nå er økende etter en nedgang i 2016, selv om det enda er stort forbedringspotensial ved en del sykehus og variasjonen enda er for stor."

Det er store geografiske variasjoner, fra Stavanger med en måloppnåelse på 98 % til for eksempel til Narvik med bare 18 %.
Nasjonal faglig retningslinjene for behandling og rehabilitering ved hjerneslag anbefaler som hovedregel en poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten.
Etterkontrollen er svært viktig; den skal blant annet bidra å gi god videre behandling og oppfølging, og til å forebygge risikoen for nye slag. CAST-studien vi omtaler viser god effekt av etterkontroll.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representanten påpeker, anbefaler Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av hjerneslag en poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten innen tre måneder etter hjerneslaget, alternativt i samarbeid mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten, spesielt der geografiske eller andre forhold gjør kontroll i spesialisthelsetjenesten vanskelig. For pasienter med lavt funksjonsnivå og stort omsorgsnivå er nytten av en poliklinisk etterkontroll usikker.
I Hjerneslagregisteret er innrapportert status tre måneder etter hjerneslaget en kvalitetsindikator. Høy måloppnåelse er angitt til 80 %. Rapporten fra 2018 viser at andelen har økt de to sist årene, og var i 2018 på 77,3 %. Men det er en viss variasjon i andelen som innrapporteres mellom de ulike helseforetakene.
Pakkeforløp hjerneslag fase 1, som inkluderer akuttfasen, ble etablert i 2018. Fase 2 gjelder for perioden etter utskrivelse fra sykehuset, hvor poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten innen tre måneder er et av målepunktene. Arbeidet med implementeringen av fase 2 ble utsatt på grunn av situasjonen med covid-19. Helsedirektoratet opplyser om at arbeidet trolig vil starte opp i løpet av høsten 2020, og det legges opp til bred involvering og forankring i fagmiljøene og ulike ledelsesnivåer.
Jeg mener at innføringen av pakkeforløp hjerneslag fase 2 vil bidra til godt organiserte pasientforløp og et mer likeverdig tilbud til pasientene uavhengig av hvor i landet de bor. Dette gjelder både den polikliniske kontrollen, men også strukturen rundt annen oppfølging og rehabilitering.
Når det gjelder økonomiske incentiver, er ISF-ordningen i 2020 justert for å ta høyde for blant annet innsatsen til tverrfaglige team fra spesialisthelsetjenesten, hvor ambulerende hjerneslagteam er nevnt spesifikt. Korona-pandemien har vist at elektroniske kommunikasjonsløsninger kan brukes hvis det er forhold som gjør at oppmøte i spesialisthelsetjenesten blir vanskelig. Bruk av telefon- eller videokonsultasjon kan løse slike utfordringer. Sannsynligvis kan slike løsninger også bidra til å øke andelen som får tilbud om kontroll etter tre måneder, og til å minske variasjonen mellom helseforetakene.