Skriftlig spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1746 (2019-2020)
Innlevert: 27.05.2020
Sendt: 28.05.2020
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 18.06.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): Vil statsråden vurdere å fjerne utseilingskravet fra rederiskatteordningen, nettolønnsordningen og sjømannsfradraget?

Begrunnelse

Rederiskatteordningen, tilskuddsordningen (nettolønnsordningen) og særfradraget til sjøfolk (sjømannsfradraget) har alle til formål å styrke konkurransekraften til både norske sjøfolk og maritime bedrifter. Disse rammevilkårene er et grunnlag for nærskipsfarten langs norskekysten. For å kunne omfattes av ordningene må rederiet og sjøfolkene oppfylle en rekke krav. Et av kravene som ligger til grunn for rederiskatteordningen og sjømannsfradraget er at skipet må være «i fart». For at et skip skal være «i fart» ligger det til grunn at skipet må oppfylle en utseilt distanse på 30 nautiske mil, jf. FSFIN§ 6-61-1 d). Etter det denne representanten kjenner til sier hverken lov, forarbeider eller forskrift noe om hvordan "utseilt distanse" skal forstås. Imidlertid tolker Skattedirektoratet nå at skipet må oppnå seilingskravet 2/3 av driftsåret. I tillegg legger de føringer på hvordan rederiene skal måle utseiling og transportoppdraget.
Denne nye tolkningen skaper etter det denne representanten erfarer stadig flere utfordringer for rederiene i nærskipsfarten. Flere rederier, spesielt innen havbrukssektoren, har fått varsel om utkastelse av rederiskatteordningen. Følgelig mister de ansatte da retten til sjømannsfradrag, rederiet mister tilskuddordningen, og får store tilbakebetalingskrav. Rederier risikerer en straffeskatt på opptil 60 % inntil 10 år tilbakevirkende i tid. I tillegg kommer et tilbakebetalingskrav innen nettolønn og mulig tilbakebetalingskrav for ansatte sjøfolk. En slik situasjon vil kunne ende med at selskapene går konkurs. Det vil heller ikke være lønnsomt å drifte med fartøy under NOR-flagget og virksomheten vil kunne bli flagget ut med tilhørende tapt aktivitet og verdiskaping langs kysten. Da vil både opplæringsstillinger gå tapt og antall sysselsatte sjømenn i Norge reduseres. Å fjerne utseilingskravet fra ordningene vil bidra til å sikre nærskipsfarten, den maritime næringen langs kysten og norske sjøfolk i nærskipsfarten.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Skattedirektoratets uttalelse av 10. april 2019 innebærer en fortolkning av gjeldende rett, basert på foreliggende rettskilder.
Rederiskatteordningen ble innført i 1996 for å bedre rammevilkårene for norskeid, konkurranseutsatt sjøfartsvirksomhet. Ordningen skal motvirke at norske rederier utkonkurreres av utenlandske rederier med mer gunstige vilkår for beskatning. Dette hensynet gjør seg i mindre grad gjeldende for rederier med skip som opererer innenfor begrensede fartsområder i norske farvann. Det er derfor et krav at tillatte transportfartøyer innenfor ordningen må være i fart over et visst fartsområde. I Finansdepartementets forskrift til skatteloven regnes ikke fartøyer som driver virksomhet over et begrenset fartsområde som «skip i fart» dersom utseilt distanse er under 30 nautiske mil i en tredjedel eller mer av året.
Begrepet «skip i fart» i rederiskatteordningen skal forstås på samme måte som tilsvarende begrep i bestemmelser om særskilt inntektsfradrag for sjøfolk i Finansdepartementets forskrift til skatteloven. Dette følger av forarbeidene til rederiskatteordningen, der det fremgår at selv om begrunnelsen for de to regelsettene ikke er den samme, skal avgrensningen foretas etter de samme kriteriene. For å unngå at eventuelle senere endringer i regelverket for sjømannsfradraget skulle få direkte virkning for rederiskatteordningen, ble avgrensningen for sistnevnte ordning inntatt i en egen bestemmelse.
Når det gjelder særskilt inntektsfradrag for sjøfolk, er skattelovforskriftens bestemmelser om skip i fart i praksis tolket slik at den utseilte distansen som må overstige 30 nautiske mil, er avstanden langs den direkte skipsleia fra turens utgangspunkt til det anløpsstedet som ligger lengst bort. Denne forståelsen fremkommer i en uttalelse fra Finansdepartementet av 2. desember 1998. Praksisen innebærer at anløp underveis og tilbaketur ikke skal regnes med i utseilt distanse. For rederiskatteordningen er den samme forståelsen tatt inn i Skattedirektoratets SkatteABC, fra og med 2017 /2018-utgaven, og i Skattedirektoratets uttalelse av 10. april 2019.
Finansdepartementet har ikke innvendinger til de rettslige vurderingene som er gjort av Skattedirektoratet.
En endring av rederiskatteordningen på punktet som er omtalt ovenfor ville innebære en utvidelse av ordningen. Endringen vil derfor måtte notifiseres til og godkjennes av ESA før den eventuelt kunne settes i verk. Det er tvilsomt om ESA vil godkjenne en rederiskatteordning uten fartsområdebegrensninger. Dagens ordning ble godkjent ved vedtak av ESA i desember 2017, og godkjenningen gjelder til og med 2027. Godkjenningen gjelder ordningen som en helhet. ESA har i notifikasjonsprosessen før vedtaket fra 2017 vurdert de ulike elementene i den norske ordningen, faktiske forhold ved den norske næringen og andre forhold.
Rett til sjømannsfradrag er forbundet med tilskuddsordningen til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs gjennom vilkår om at tilskuddsberettigede arbeidstakere må ha rett til sjømannsfradrag. En utvidelse av ordningen med sjømannsfradrag kan derfor få virkning for tilskuddsordningen. Tilskuddsordningen innebærer statsstøtte, men er godkjent av ESA som forenlig med EØS-avtalen. En utvidelse av ordningen gjennom utvidelse av sjømannsfradraget kan dermed kreve notifisering til og godkjenning av ESA.