Svar
Dag-Inge Ulstein: Det totale utviklingssamarbeidet med Kina var i perioden 2014-2019 på 581,6 millioner kroner, fordelt slik over de ulike årene: 2014: 125,6 millioner kroner. 2015: 92,3 millioner kroner. 2016: 87,1 millioner kroner. 2017: 83,3 millioner kroner. 2018: 94,2 millioner kroner. 2019: 99,1 million kroner. Tallet for 2019 er basert på oppdatert informasjon fra Norads statistikkportal og omfatter alle aktører som utfører norsk utviklingssamarbeid.
Det tilsvarende tallet for perioden 2008-2013 var 809,8 millioner kroner.
Som del av innsatsen for å nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, har regjeringen spisset og konsentrert det norske utviklingssamarbeidet. Fattigdomsorienteringen styrkes, og andelen av norsk bistand som går til de minst utviklede landene, særlig i Afrika sør for Sahara, trappes opp.
Utover dette er det viktig å videreføre samarbeidet med en gruppe land som på ulike måter er viktige for å nå bærekraftsmålene, og som det er i norsk interesse å samarbeide med for å kunne løse noen av de store utfordringene i vår tid. Kina er blant disse.
Kina spiller en stadig mer sentral rolle i den regionale og globale utviklingen, og landet vil dermed også være viktig når det gjelder å finne løsninger på utfordringene vi står overfor. Dette gjelder ikke minst utfordringer knyttet til globale klimagassutslipp, miljøforurensing, bærekraftig matsikkerhet, biologisk mangfold, global helse og plast i havet. Disse kan ikke løses uten samarbeid med Kina.
Gjennom utviklingssamarbeidet fremmer vi kunnskap om og etterlevelse av menneskerettighetene i Kina, enten det gjelder kinesisk arbeidsliv, akademia, sivilt samfunn eller kulturliv. Vårt utviklingssamarbeid med Kina er primært rettet mot å støtte opp om samarbeidet mellom norske og kinesiske institusjoner, hvor Kina lærer av norsk forvaltning innen bærekraftig og inkluderende utvikling. Norske fagmiljøer har erfaring og kunnskap som Kina trenger, og Kina bidrar også selv inn i de fleste av prosjektene med Norge. Samarbeidet er også nyttig for Norge og for norske miljøer, som bygger nettverk og styrker sin internasjonale kompetanse.
Et eksempel er Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som samarbeider med sentrale kinesiske landbruksinstitusjoner for å redusere miljøbelastningen fra kinesisk matproduksjon. Dette bidrar til at norskutviklet, klimasmart teknologi tas i bruk. Denne typen relasjoner legger også grunnlag for et godt omdømme for norsk kompetanse og produkter, også innen matproduksjon.