Skriftlig spørsmål fra Gisle Meininger Saudland (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1795 (2019-2020)
Innlevert: 02.06.2020
Sendt: 03.06.2020
Rette vedkommende: Distrikts- og digitaliseringsministeren
Besvart: 11.06.2020 av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Gisle Meininger Saudland (FrP)

Spørsmål

Gisle Meininger Saudland (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å bedre mobiltelefondekningen på Fv. 465 mellom Farsund og Kvinesdal, og vil statsråden ta kontakt med kommunene for å være behjelpelig med en løsning?

Begrunnelse

Mobiltelefondekningen inkludert mobil data er stort sett god i Norge, og det har vært en aktiv utbygging under Fremskrittspartiets deltakelse i regjering. Dekningen er likevel ikke god nok. Noen steder er dekningen så dårlig at det hindrer effektiv transport til og fra f.eks. sykehus.
Fylkesvei 465 i Agder har blitt kraftig rehabilitert og delvis nybygd i og ble offisielt åpnet i 2012. Utbyggingen har vært en del av Listerpakken som ble vedtatt i Stortinget i 2002 og ble avsluttet i fjor etter at Fremskrittspartiet i regjering fjernet bomstasjonene ved å slette gjeld i flere eksisterende prosjekter.
Formålet med Listerpakken var å knytte Listerregionen tettere sammen i et bo- og arbeidsmarked. Fv.465 fra Farsund til Opoftekrysset på E39 fungerer som hovedvei for trafikanter som kjører mellom Farsund og Flekkefjord og mellom Farsund og Kvinesdal. Den blir også brukt for å frakte pasienter til Flekkefjord sykehus etter at Farsund sykehus ble nedlagt. Drosjenæringen har tidligere uttalt at de ikke vil benytte veien som transportvei til sykehuset fordi de mangler mobiltelefondekning på veien.
I 2012 uttalte Telenors dekningsdirektør til NRK Sørlandet at det vil bli full mobildekning på denne strekningen innen ganske kort tid. Åtte år senere er det fortsatt ikke god nok mobiltelefondekning på strekningen.
Dette har nylig vært et lokalpolitisk tema i både Farsund og Kvinesdal, og ble blant annet løftet i en interpellasjon fra en av undertegnedes partikollegaer i Kvinesdal kommunestyre i mai.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Norske mobilnett holder svært høy standard. De er blant de beste i verden. Med en husstandsdekning på ca. 99,9 pst. for 2G- og 4G-nett, har så å si alle dekning der de bor. Få andre land kan vise til noe tilsvarende. Dette er et resultat av en markedsdrevet utbygging, der mobiltilbyderne investerer og bygger ut infrastruktur i et konkurransemarked, og der det blant annet konkurreres om å ha god dekning. Norge er også et land med krevende topografi og stedvis krevende utbyggingsforhold for mobil- og bredbåndsnett. Av denne grunn kan det selvsagt oppleves dekningshull der folk ferdes.
Jeg er opptatt av at vi skal ha gode landsdekkende mobil- og bredbåndsnett, og arbeider for at disse skal bli mer robuste og få enda bedre datahastigheter og dekning. Derfor er det viktig å skape gode rammebetingelser, som bidrar til at tilbyderne fortsetter å investere i ny og eksisterende infrastruktur. Ved frekvenstildelinger vil jeg vurdere bruk av mer spesifikke dekningskrav, når det er hensiktsmessig. Vi har også stønadsordninger som er teknologi-nøytrale, og som får anvendelse for utbygging der det ikke er grunnlag for kommersielle investeringer.
Telenor har opplyst Kommunal- og moderniseringsdepartementet om at det i flere år har vært etterspørsel fra flere hold om å bedre mobildekningen langs Fv. 465. Med bakgrunn i dette etablerte Telenor mobildekning i Ravneheitunnelen i 2016, men hele veistrekningen er ikke fullstendig dekket. Det antas at det er behov for 2-4 nye basestasjoner for å gi sammen-hengende mobildekning langs Fv. 465 fra E39 i Kvinesdal kommune til Farsund.
I denne konkrete saken har jeg forventninger til at lokale myndigheter og mobiltilbydere går sammen om å takle utfordringene. Senest 13. mai i år ble det gjennomført et møte mellom Farsund kommune, Kvinesdal kommune og Telenor, der bl.a. mobildekningen langs Fv. 465 ble berørt. Det er etablert dialog om muligheten for å bedre dekningen langs veien gjennom et samarbeid mellom Telenor og kommunene. Jeg ønsker at denne prosessen skal få gå sin gang uten min innblanding.
I første omgang har det vært fokusert på området omkring Ulland og den nordligste delen av Fv. 465 frem til E39. Telenor har foreslått en intensjonsavtale om et mulig samarbeid med kommunene for å utbedre dekningen i dette området. Dette forslaget bygger på en løsning der kommunene tilrettelegger hytte, mast og kraftfremføring på det stedet der en ny senderstasjon kan etableres, og Telenor investerer i basestasjonsutstyr og innplasserer seg i denne basisinfrastrukturen. Telia eller Ice skal etter det departementet kjenner til, ikke ha umiddelbare planer om ytterligere utbygging i det aktuelle området.
Jeg viser også til at dette dreier seg om dekning langs en fylkesvei. Det kan derfor være hensiktsmessig at fylkeskommunen vurderer et engasjement i saken, tilsvarende det fylkeskommunene gjør i forbindelse med bredbåndsutbygging.
I 2020 er det også satt av rekordhøye 406 millioner kroner i bredbåndstilskudd. Nivået på slike tilskudd har økt under denne regjeringen. Midlene fordeles til fylkeskommunene ut fra en fordelingsnøkkel, som skal gi en større andel til de fylkeskommunene som trenger midlene mest. Støtteordningen er teknologinøytral, og kan benyttes til utbygging av både faste og trådløse nett. Disse midlene kan også bidra til å styrke mobilnettene i spredtbygde strøk, gitt at utbyggingen samtidig tilfredsstiller de krav ordningen stiller til bredbåndsleveranse.
Avslutningsvis vil jeg vise til at radiosignalene fra mobilnett er kraftig dempet i moderne biler, og at evnen til å håndtere svake mobilsignaler varierer betydelig mellom ulike mobiltelefoner. Avhengig av mobiltelefontype og mobiltelefonens plassering i bilen, kan derfor dekningsutfordringer i noen grad oppleves ulikt. I forbindelse med en nødsituasjon i et område hvor det er marginal dekning, er det derfor hensiktsmessig å gå ut av bilen for å prøve å gjennomføre et anrop.