Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1922 (2019-2020)
Innlevert: 14.06.2020
Sendt: 15.06.2020
Besvart: 22.06.2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden opplyse om hvor mye midler det er satt av i 2020 for at Nasjonalbiblioteket kan sette i gang prosjekter knyttet til oppsøkende bibliotekvirksomhet, hvor mye midler er satt av til Nasjonalbiblioteket for å sørge for aktiv formidling for å styrke lesingen og øke utlån, og ser statsråden at støtte til bokbåter og bokbusser i distriktene, slik som bokbåten Epos i Vestland, kunne fått støtte av disse ordningene som er lansert i den nasjonale bibliotekstrategien?

Begrunnelse

Viser til Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023, Rom for demokrati og dannelse. I denne står det som et av flere tiltak at:

• Nasjonalbiblioteket skal årlig lyse ut midler til aktiv formidling, slik at folkebibliotek og fylkesbibliotek i hele landet kan skape gode tiltak for å styrke lesingen og øke utlånet av fysisk og digitalt materiale fra samlingene.
• Nasjonalbiblioteket skal sette i gang prosjekter knyttet til oppsøkende bibliotekvirksomhet for å nå frem til nye brukergrupper/lesere, blant annet i skolen.
• I Vestland Fylkeskommune er det vedtatt å legge ned Bokbåten EPOS på grunn av den økonomiske situasjonen fylkeskommunen står i. En nasjonal tilskuddsordning til mobile bibliotek kunne ha bidratt til fortsatt drift av dette bibliotek- og kulturtilbudet. Dette ville også være helt i tråd med den satsingen som regjeringen selv fremmer i sin nasjonale bibliotekstrategi.

Abid Q. Raja (V)

Svar

Abid Q. Raja: Nasjonalbiblioteket forvalter årlig prosjektmidler til bibliotekfeltet. Prosjektmidlene dekkes av overskuddet i Norsk Tipping til kulturformål (spillemidler), og utgjør 48,6 mill. kroner i 2020. Prosjektmidlene skal i utgangspunktet gå til å gjennomføre Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023, fordelt på innsatsområdene formidling, samarbeid og utvikling, og infrastruktur.

For å styrke bibliotekenes formidling av mangfoldet i bibliotekenes samlinger og kvalitetssikrede kilder, vil Nasjonalbiblioteket lyse ut en andel av prosjekt- og utviklingsmidlene til formidlingsprosjekter. Det er hovedsakelig folke- og fylkesbibliotekene som kan søke på disse midlene. Videre vil Nasjonalbiblioteket lyse ut midler for å styrke samarbeid mellom biblioteker og til nyskapende utviklingsprosjekter. Nasjonalbiblioteket skal gjennom ulike infrastrukturtiltak og utvikling av nye drifts- og samarbeidsformer i bibliotekene gi et bedre grunnlag for formidlingen. Målet er å frigjøre ressurser i bibliotekene slik at disse kan brukes til publikumsrettet arbeid.

Koronasituasjonen denne våren førte til at biblioteker over hele landet måtte stenge. Som en følge av dette besluttet Nasjonalbiblioteket i samarbeid med departementet at midlene til formidling i 2020 skulle brukes til å styrke folkebibliotekenes digitale formidling. 25 mill. kroner er brukt på innkjøp av e-bøker og digitale formidlingstiltak i bibliotekene. Dette har ført til at landets biblioteker har hatt et bredt digitalt tilbud til publikum til tross for at de fysiske biblioteklokalene har vært stengt store deler av våren.

Spillemidlene skal brukes til bl.a. utprøving av nye formidlingstiltak og skal ikke tildeles kommuner for å drifte eksisterende tjenester. Prosjektmidlene kan dermed ikke utbetales som driftsstøtte til mobile bibliotektjenester, men prosjekter som biblioteket gjennomfører med utgangspunkt i den mobile tjenesten vil kunne få støtte.

Stortinget har ved flere anledninger slått fast at det er kommunenes ansvar å drive folkebibliotektjenester. Det skjedde bl.a. under behandlingen av Lov om folkebibliotek i 2013. I Nasjonal bibliotekstrategi vises det til hvilke oppgaver staten skal bidra med når det gjelder bibliotekutvikling de neste årene. Jeg finner det lite hensiktsmessig at staten skal overta driften av lokale bibliotekoppgaver som de lokalt ikke finner det formålstjenlig å videreføre. Dette vil ikke bare svekke det lokale selvstyret, men også undergrave muligheten for bibliotekutvikling lokalt ved å holde fast på eksisterende infrastruktur.