Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2150 (2019-2020)
Innlevert: 30.06.2020
Sendt: 01.07.2020
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 07.07.2020 av barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Hvordan vil statsråden sikre at norske TV-kunder har reell valgfrihet, og hvordan ivaretas forbrukerrettighetene deres når de rammes av konflikter slik som den som nå pågår mellom TV2 og Get?

Begrunnelse

Konflikten mellom TV2 og Get har både eskalert og vart lenge, noe som gjør at en halv million TV-kunder hos Get (rundt en million TV-seere) i en hel måned har vært uten TV 2s kanaler, inkludert hovedkanalen, allmennkringkasterkanalen TV 2 og TV 2 Nyhetskanalen.
Forbrukerrådet har gjennom media kommunisert at kundene har krav på refusjon eller avslag, men kundene som rammes har foreløpig bare blitt tilbudt såkalte TV-poeng som kan brukes på andre kanaler.
Konflikten og det at skjermene er svarte skaper naturlig nok stor frustrasjon hos kundene som rammes. Gjennom ulike oppslag i lokalmedier er frustrasjonen ikke minst tydelig blant de kundene som har sine avtaler låst gjennom borettslag og sameier, ofte på lange bindingstider. Disse forbrukerne har nå ikke noen reelle valgmuligheter når de mister kanalene men er låste I langvarige avtaler, med få eller ingen muligheter for å bryte ut eller bytte leverandører. Selv når de over lang tid ikke får kanalene de betaler for.
Forbrukerrådet har tidligere etterlyst større politisk vilje til å skape et bredbåndsmarked som sikrer valgfrihet og beskytter forbrukerne mot innlåsing, for eksempel gjennom at bredbåndstilgang kobles med TV og andre tjenester. TV-konflikten som holder skjermene til en million nordmenn svarte nå mener jeg at på nytt må rette søkelyset mot hvilken valgfrihet kundene i markedet egentlig har i dag.

Ida Lindtveit Røse (KrF)

Svar

Ida Lindtveit Røse: På fredag forrige uke fikk Get sine TV-kunder tilbake TV2-kanalene. Konflikten mellom TV2 og Get har fått uheldige konsekvenser for norske forbrukere. Get-kunder har vært uten TV2-kanalene i litt over en måned, noe som forståelig nok har ført til frustrasjon. Som forbrukerminister er jeg opptatt av at norske forbrukere skal ha sterke forbrukerrettigheter, og at disse rettighetene skal ivaretas. Dette gjelder også i markedene for TV- og bredbåndstjenester.
Der tilbyderen ikke leverer den avtalte tjenesten, har forbrukerne i utgangspunktet krav på prisavslag etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. Jeg vil oppfordre forbrukerne til å fremme krav overfor Get, og så forventer jeg at Get kompenserer sine kunder på en adekvat måte. Forbrukere som ikke er fornøyde med Get sitt tilbud om verdikuponger eller alternative kanaler, kan bringe saken inn for Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon. Denne nemnda kan ta stilling til om kompensasjonen Get tilbyr er i tråd med gjeldende rett. For forbrukere er det gratis å få saken vurdert av nemnda.
Forbrukertilsynet kan gripe inn dersom de mener Get sine avtalevilkår eller måten disse praktiseres på er urimelige og i strid med markedsføringsloven. Tilsynet kan forhandle frem kollektive kompensasjonsordninger på vegne av forbrukerne eller fatte vedtak som forbyr et vilkår eller en praksis. Forbruketilsynet er et uavhengig organ som selv må vurdere om, og eventuelt hvilke tiltak som bør iverksettes.
Når det gjelder regjeringens politikk knyttet til valgfrihet og forbrukerbeskyttelse i bredbåndsmarkedet, er den blant annet omtalt i forbrukermeldingen (Meld. St. 25 (2018-2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital). Regjeringen ønsker å legge til rette for effektiv konkurranse i bredbåndsmarkedet og at forbrukerne får valgmuligheter ved kjøp av bredbåndstjenester.
Regjeringen er klar over at tilbydere operer med lang bindingstid overfor boligsammenslutninger, ofte opp til 5 år, noe som kan redusere forbrukernes valgmuligheter. Beboerne i boligsammenslutninger får imidlertid også fordeler av disse kollektive avtalene, for eksempel gjennom et oppgradert nett eller gunstige priser.
For øvrig viser jeg til distrikts- og digitaliseringsministerens svar av 3. juli 2020 på skriftlig spørsmål nr. 2141 fra representanten Erlend Wiborg. Der fremgår det at norsk ekompolitikk må anses å ha vært svært vellykket. Den har stimulert til betydelige investeringer og dette har gitt Norge høyhastighets internettaksess i store deler av landet gjennom fiber og 4G.