Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2289 (2019-2020)
Innlevert: 15.08.2020
Sendt: 17.08.2020
Besvart: 21.08.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Kva meiner justisministeren er årsaka til at det ikkje har kome på plass fleire patruljar etter at over 120 lensmannskontor vart nedlagte, og kva er planen til regjeringa no, oppbemanne dei lensmannskontora som står att etter reforma eller gjera andre grep?

Begrunnelse

Adresseavisen har i sommar skrive om statusen for politiet i Trøndelag etter politireforma, mellom anna i denne artikkelen frå 5/7: https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2020/07/05/Krever-at-statsr%C3%A5den-svarer-om-politipatruljer-22225392.ece . Politimeisteren svarer avisa at han ikkje trur det har vorte fleire operative politifolk i politidistriktet. I politimeldinga som vart lagt fram i juni, kjem det også fram frå regjeringshald at auken i patruljar ikkje har stått til forventningane.
"Nedleggingen av lensmannskontorer har ikke resultert i den nødvendige økningen i synlighet og tilstedeværelse lokalt gjennom flere politipatruljer.", står det i politimeldinga. Dette stemmer med dei svara eg har fått frå skiftande justisministrar. Eg har levert skriftlege spørsmål om kor mange fleire patruljar som har kome på plass etter at over 120 lensmannskontor er nedlagte for å styrke beredskapen og gi meir nærpoliti, og svara har vore at regjeringa ikkje har tal på dette. I politimeldinga går regjeringa lenger når dei innrømmer at politiet faktisk ikkje har vorte tilstrekkeleg synleg og til stades gjennom fleire politipatruljar. Viss eg forstår det som står i politimeldinga rett, er dette for første gong ei klar innrømming av at det ikkje har kome på plass fleire patruljar.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Jeg viser til mitt svar på representantens spørsmål nummer 1481, og svar mine forgjengere har gitt, hvor det påpekes at vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om ressursdisponering og antall politipatruljer før reformen til å kunne sammenligne situasjonen før og nå.
Som det fremkommer i stortingsmeldingen om politiet (Meld. St. 29 (2019-2020) skal politiet ha kapasitet og kompetanse til å løse mer alvorlig kriminalitet som ofte skjer på nett og er uavhengig av folks bosted. Det er derfor nødvendig med større fagmiljøer sentralt i distriktene, og for eksempel et Nasjonalt Cybersikkerhetssenter (NC3) i KRIPOS. Nedleggingen av lensmannskontorer har imidlertid, som representanten referer til, ikke resultert i den nødvendige økningen i synlighet og tilstedeværelse lokalt gjennom flere politipatruljer. Regjeringen vil derfor styrke de geografiske driftsenhetene, som har ansvar for politioppgavene innenfor et geografisk område (lensmannskontor og politistasjoner), mer enn de funksjonelle driftsenhetene på politidistriktnivå i årene som kommer.
Samtidig må vi nyansere hva et tilgjengelig og tilstedeværende politi er. Det dreier seg ikke om å være ansatt på et lensmannskontor eller åpningstidene til et lensmannskontor. Et tilgjengelig og tilstedeværende politi handler om å være til stede for å forebygge kriminalitet og for å håndtere kriminalitet, ulykker, pandemi, grensekontroll og naturkatastrofer.
Digitaliseringen, både av samfunnet generelt og kriminaliteten, krever også at politiet er til stede på andre måter enn ved tradisjonell patruljevirksomhet. Det forventer befolkningen. Både nettpatruljer og annen tilgjengelighet på nett og telefon er viktig.
Antall tjenestesteder skal i utgangspunktet ligge på samme nivå de kommende årene. Eventuelle unntak er aktuelt der det er lokal tilslutning til sammenslåing eller annen endring.
Regjeringen ønsker imidlertid en mer mobil og fleksibel tjenestestedstruktur. Politiet kan ha kontor i kommunale lokaler dersom politiet og en kommune blir enige om at det er hensiktsmessig. Politiet kan også dele arbeidssted med andre virksomheter, og skal blant annet delta i forprosjektet til den første pilot-kommunen for «Statens Hus». Dette er en modell der små og mellomstore avdelinger av statlige etater samarbeider tettere med hverandre og skaper større statlige fagmiljøer på mindre steder. Noen steder kan det også være hensiktsmessig med mobile kontorer i form av for eksempel et mobilt passkontor («passbuss») i Finnmark eller en mobil politipost som i Oslo. Slike løsninger kan bidra til at politiet kommer tettere på lokalbefolkningen når det er behov.