Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2305 (2019-2020)
Innlevert: 17.08.2020
Sendt: 17.08.2020
Besvart: 25.08.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Det er viktig å ha praktiske, effektive og rasjonelle tiltak mot spredning av corona-viruset. Skjenkestoppen kl. 24:00 har i den sammenheng problematiske sider. Den er et stort inngrep i både næringsfriheten og den personlige friheten, og fører i tillegg til konsentrasjon av menneskemengder kl 24:00.
Vil statsråden vurdere å utvide skjenketidene?

Begrunnelse

Tall fra Folkehelseinstituttet gir oss god informasjon om hvor tiltak bør settes inn. Det er etter Frps mening viktig med full åpenhet om smittetilfeller og årsaker. Det er også viktig at tiltakene ikke blir for drakoniske, slik at de i for stor grad hemmer folks trivsel og går ut over arbeidsplasser og lønnsomhet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Den siste tidens smitteøkning flere steder i Norge har vist oss hvor fort situasjonen kan endre seg og vi har derfor sett det nødvendig å bremse den videre lettelsen av tiltak og samtidig stramme inn. Vi tar nå sikte på en revurdering av situasjonen første uken i september, men kan heller ikke utelukke at vi må stramme inn ytterligere før den tid.
Vi må være forberedt på at pandemien kan bli langvarig, og at vi må leve med covid-19 som en folkehelsetrussel lenge. Vi må være forberedt på å vurdere situasjonen fortløpende og innføre de til enhver tid nødvendige tiltak. I situasjoner hvor det er lite smitte i samfunnet vil det være lettelser og færre tiltak, mens det i situasjoner hvor det er økende smitte være behov for flere og mer inngripende tiltak for å unngå ytterligere smittespredning.
Folkehelseinstituttet skriver i sin siste risikovurdering fra 14. august at gjennom sommeren har flere aviser og kommuneleger meldt at det er utfordrende å få serveringssteder og publikum til å følge smittevernrådene på slike steder. Det virker som om det er vanskelig å opprettholde avstandsreglene i deler av serveringsbransjen, særlig på puber og nattklubber og andre steder der alkohol er hovedinnholdet på menyen. Det ser ut til at publikum glemmer rådene, og «forglemmelsen» blir gjerne verre utover kvelden. Politiet i flere kommuner har observert det samme.
Mindre inngripende tiltak som god hygiene i befolkningen, i tillegg til nødvendig behandling av smittede, opprettholdes gjennom hele pandemien. Andre tiltak må tilpasses og vurderes ut fra en helhetsvurdering av tiltakenes positive og negative effekter, inkludert en vurdering av pandemiens omfang, kapasitet i helse- og omsorgstjenesten, tiltakenes samfunnsøkonomiske kostnad, tilgjengelig kunnskap og tilgang på vaksine og andre legemidler.
Virksomheter og samfunnsfunksjoner som er pålagt stengt eller forbudt i henhold til covid-19-forskriften, vil gradvis og kontrollert bli gjenåpnet ved forskriftsendring når forholdene ligger til rette for det. Ved justering av tiltak prioriteres først tiltak som retter seg mot barn, deretter tiltak som retter seg mot arbeidslivet, før øvrige tiltak.
Smittevernloven stiller krav som skal sikre at tiltakene ikke er mer inngripende og ikke varer lenger enn nødvendig. Alle tiltakene i covid-19-forskriften som er hjemlet i smittevernloven skal vurderes opp mot vilkårene i smittevernloven § 1-5. Dette innebærer at tiltak må ha en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Det skal videre legges vekt på frivillig medvirkning.
Regjeringen har lagt til grunn i sin strategi fra 7. mai at vi sammen, kontrollert og over tid skal avløse de mest inngripende tiltakene med økt testing, smitteoppsporing og isolering. Kontroll innebærer at sykdomsbyrden er lav og at antall pasienter er håndterbart for helse- og omsorgstjenesten, selv om antall syke periodevis kan øke og variere mellom geografiske områder.
Vi må være forberedt på justeringer for at vi skal kunne beholde kontrollen. I likhet med WHO legger vi til grunn at håndteringen av pandemien skal ivareta helse, redusere forstyrrelser i samfunnet og beskytte økonomien. For å oppnå dette må planen være dynamisk, og tiltakene må justeres i tråd med utviklingen av både pandemien og kunnskap.