Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2447 (2019-2020)
Innlevert: 26.08.2020
Sendt: 31.08.2020
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 07.09.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I mediene i 2018 og 2019 kom det frem at asylsøkere med endelig avslag på opphold som var i arbeid fram til 2011 betalte trygdeavgift uten å være medlemmer i folketrygden. Vi er kjent med at flere av de rammede fortsatt ikke har fått tilbake feilberegnet trygdeavgift, til tross for at de har henvendt seg til skatteetaten om dette.
Hvor mange anslås å være omfattet av den eventuelle systemfeilen, og hva vil statsråden gjøre for å rette opp i den?

Begrunnelse

Vårt Land meldte 2. desember 2019 at skattemyndighetene kan ha krevd inn trygdeavgift for 79 papirløse uten at de var medlemmer i folketrygden. Vi er også kjent med at andre har henvendt seg til skatteetaten om dette direkte, uten å få svar. Det vil si at de papirløse har måttet betale for rettigheter de er avskåret fra.
I et brev til skattedirektoratet 3. april 2019 ber organisasjonen Mennesker i Limbo (MiL) om at det «fastsettes et nytt skatteoppgjør for disse og at trygdeavgiften tilbakebetales». I brev 7.3.2018 til Sandnes kemnerkontor ber en av de rammede om det samme for sin egen del.
Feilen skriver seg tilbake til før praksisendringen i 2010/2011, da skattedirektoratet tok skattekortet fra denne gruppen skattytere. De fikk ikke bli medlemmer i folketrygden, men de fikk skattekort og lov til å arbeide. Dermed betalte de for rettigheter de ikke hadde. Trygdeavgiften var på 7,8 % av brutto lønnsinntekt i årene før 2010.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Plikten til å svare trygdeavgift følger av folketrygdlovens regler om finansiering. Medlemmer av folketrygden skal betale trygdeavgift av personinntekt. Personer som er bosatt i eller arbeidstaker i Norge, er som utgangspunkt medlemmer av folketrygden. Det er et vilkår for medlemskap at vedkommende har lovlig opphold eller lovlig adgang til å ta inntektsgivende arbeid i Norge. Det gjelder særregler om trygdedekning for asylsøkere i asylsøkerperioden.

Skattytere som ikke har rettigheter i folketrygden, og som dermed ikke skal betale trygdeavgift, må kreve fritak for trygdeavgift ved innleveringen av skattemeldingen. Skattyter er selv ansvarlig for å gi riktige og fullstendige opplysninger om forhold som er av betydning for fastsettelsen av skatter og avgifter, slik at riktig skatt kan fastsettes. Hvis skattyter uriktig er ilagt trygdeavgift, kan dette rettes etter reglene for egenretting eller klage i skatteforvaltningsloven.

Den aktuelle saken gjaldt personer som jobbet i Norge etter endelig avslag på asylsøknaden, og som ble ilignet trygdeavgift, selv om de ikke oppfylte vilkårene for medlemskap i folketrygden. Feilen skyldtes ikke en systemfeil i Skatteetaten, men at Skatteetaten ved fastsettingen ikke hadde tilstrekkelige opplysninger til å frita skattyterne for trygdeavgift. Fastsettingen var basert på de opplysninger som forelå som grunnlag for skattemeldingen for de aktuelle årene.

Skattedirektoratet gikk i 2018 ut i media og opplyste at de som feilaktig hadde fått beregnet og hadde betalt trygdeavgift, kunne ta kontakt med Skatteetaten for å få endret dette. Skattedirektoratet har opplyst at de sakene de har fått henvendelser om, og hvor det er dokumentert at vilkårene for fritak er oppfylt, har blitt korrigert, uten hensyn til vanlige endringsfrister. Skatteetaten har ikke opplysninger som gjør det mulig å identifisere disse sakene, uten at skattyter selv tar initiativ til å få rettet feilen.

Jeg gjør oppmerksom på at hvis personinntekten ikke overstiger den nedre grensen for trygdeavgift, blir det ikke ilagt trygdeavgift, og det vil heller ikke være grunnlag for tilbakebetaling.