Skriftlig spørsmål fra Bengt Fasteraune (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:2419 (2019-2020)
Innlevert: 26.08.2020
Sendt: 27.08.2020
Besvart: 03.09.2020 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Bengt Fasteraune (Sp)

Spørsmål

Bengt Fasteraune (Sp): Kan statsråden bekrefte at kriteriet om at «(…) kompetansen til den enkelte, og funksjonen de er satt til å utøve, som avgjør hvem som skal konverteres» fremdeles står ved like, og at offiserer som er tiltenkt å utføre tilsvarende arbeidsoppgave som i dag, ikke kan tvangskonverteres til spesialister?

Begrunnelse

Den nye ordningen for militært tilsatte (OMT) ble innført i 1. januar 2016 og har som hovedformål å innføre to karrierestiger for militært personell i Forsvaret. En karrierestige for offiserer (OF) og en karrierestige for spesialister (OR). Sammen med innføringen av de nye karrierestigene, ble det innført en målsetting om at forsvaret skal bestå av 30 pst. offiserer og 70 prosent spesialister. Dette fører til at mange offiserer nå føler at de blir tvangsflyttet over til den nye karrierestigen for spesialister.
I Prop. 111 LS (2014-2015) fremgår det at man legger grunnleggende offisersutdanning til grunn når man skal velge hvilke offiserer som skal konverteres over til spesialister. Men «det er imidlertid kompetansen til den enkelte, og funksjonen de er satt til å utøve, som avgjør hvem som skal konverteres.»
Forsvarsforum publiserte, torsdag 02.07. artikkelen «Majoren som kan bli tvunget til å bli spesialist». Her kan vi blant annet lese at konverteringsprosessen så langt har vært basert på frivillighet, men at offiserer nå opplever å bli tvunget over i nye OR stillinger. Enkelte opplever også at man blir straffet i form av videre karriereløp, hvis de ikke frivillig konverterer i fra å være offiser (OF) til spesialist (OR).
I artikkelen kan vi lese om Major Kjølnes som har vært offiser i over 30 år og har for det meste av karrieren sittet i stabsstilliger og jobbet med forvaltning. Han risikerer nå å bli tvunget over i en sersjantstilling de siste par årene av sin karriere.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Ordningen for militært tilsatte (OMT) ble vedtatt gjennom Innst. 336 S (2014-2015) til Prop. 111 LS (2014-2015). Regjeringen var opptatt av at det skulle legges til rette for overgangsordninger som ivaretok personellet på en god måte. Det ble i Innst. 336 S presisert at overgangsordningen i all hovedsak skulle basere seg på frivillighet. I Prop. 151 S (2015- 2016) ble det lagt til grunn at fordelingen av militære stillinger i forsvarssektoren skulle være på om lag 70 pst. spesialister (OR) og om lag 30 pst. offiserer (OF) innen 2020. I Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) slo flertallet fast at konvertering av personellet i hovedsak skulle skje basert på frivillighet og følgelig kunne gå ut over denne tidsrammen.
Etableringen av et spesialistkorps i Forsvaret, med et tilpasset karriere- og gradssystem for spesialister, gir flere muligheter for målrettet styring og utvikling av kompetansen til den operative virksomheten. Samtidig øker det forutsigbarheten for personellet. En bedre balanse i personellstrukturen er helt nødvendig for å øke Forsvarets operative evne.
Som følge av behovet for om lag 70 pst. spesialister blant militært tilsatte er det mange av dagens offiserstillinger som i fremtiden vil være spesialiststillinger. Dette skjer ved at kompetansekravene til stillingene endres. Offiserstillingene blir endret til spesialiststillinger etter hvert som de blir ledige. Det vil være en del offiserer som har kompetanse det er behov for i spesialistsøylen. Det er også i spesialistsøylen deres nåværende arbeidsoppgaver kan finnes igjen. Det er disse offiserene som skal konvertere.
Kompetansekravet til offiserer er endret, og det formelle kompetansekravet knyttet til planlegging og ledelse av operasjoner er skjerpet. Dersom en offiser ikke innehar den kompetansen offiserstillingene krever, vil vedkommende ikke kunne konkurrere seg til fremtidige stillinger innenfor denne personellkategorien. For å ivareta den enkeltes kompetanseutvikling er det derfor nødvendig at militært tilsatte konverterer til den kompetansesøylen den enkelte har utviklingsmuligheter i og kan finne sin neste stilling.
Jeg kan bekrefte at det vil være kompetansen til den enkelte, og funksjonen de skal utøve, som vil være avgjørende for hvem som skal konvertere.
Innføringen av et spesialistkorps er en stor og viktig reform hvor god informasjon og veiledning til Forsvarets ledere og tilsatte er helt nødvendig. Forsvaret har lagt godt til rette for at konvertering kan foregå på en systematisk måte, i hovedsak basert på frivillighet. Forsvaret er opptatt av å beholde kompetanse. Det betyr at det gjøres individuelle vurderinger knyttet til behovet for å konvertere, selv om en offisers kompetanse og arbeidsoppgaver ligger i spesialistsøylen. Dette gjelder spesielt for dem som er i sluttfasen av et langt arbeidsliv i Forsvaret. Når det gjelder yngre personell, har Forsvaret et ansvar for å sikre disse utviklingsmuligheter. For disse er det derfor spesielt viktig å konvertere innen utgangen av implementeringsperioden.
Jeg er opptatt av, og har tillit til, at Forsvarssjefen finner løsninger som ivaretar den enkelte arbeidstaker og Forsvarets behov på en god måte, og i tråd med Stortingets forutsetninger.