Svar
Jan Tore Sanner: Utredningen fra Arntzen de Besche Advokatfirma AS omhandlet vurderinger om:
a) overordnede statsorganer har rettslig adgang til å instruere hovedstyret i Norges Bank i dets arbeid med å ansette daglig leder av NBIM
b) opplysningsplikten som påhviler Norges Bank om saker av viktighet, jf. sentralbankloven § 1-6, omfatter forhold knyttet til bankens forvaltning av SPU, herunder ved ansettelse av daglig leder av NBIM.
Dette er en sak som har utviklet seg over flere måneder. Da representantskapets brev (Dokument 9:1 (2019-2020)) ble sendt Stortinget 11. juni, var departementet ikke i tvil om hvordan sentralbankloven § 1-6 og § 2-13 var å forstå. Det må ses i lys av at Finansdepartementet hadde utarbeidet forslaget til ny sentralbanklov og kjente intensjonen med bestemmelsene i loven.
Representantskapets brev endret ikke på departementets forståelse av nevnte bestemmelser. Verken departementets instruksjonsadgang eller Norges Banks plikt til å informere departementet om saker av viktighet var tatt opp i dette brevet. Det var først i høringen 10. august at spørsmålet om mulig brudd på informasjonsplikten kom opp.
Jeg har gjennom hele ansettelsesprosessen vært opptatt av å opptre ryddig og respektere de formelle rammene og rollene som gjelder. Det har jeg gjort i tråd med det som har vært Finansdepartementets forståelse av sentralbankloven. Jeg viser her til mitt svar 31. august til representanten Hadia Tajik, hvor det fremgår at Finansdepartementets intensjon da det utformet forslaget i lovproposisjonen var at hovedstyret skulle ha eneansvaret for å ansette daglig leder for bankens forvaltning av SPU og begrunnelsen for dette.
I svar til representanten Sivert Bjørnstad 12. august redegjorde jeg for Finansdepartementets forståelse av både instruksjonsadgangen og opplysningsplikten. I den offentlige debatten som oppstod i ettertid, fremkom det ulike syn fra juridiske eksperter om adgangen til å instruere ved ansettelse av daglig leder av NBIM.
Finansdepartementet valgte på denne bakgrunn fredag 14. august å innhente en uavhengig juridisk vurdering for å få belyst dette. Siden finanskomiteen planla å avgi innstilling 21. august, og fordi en ekstern utredning eventuelt kunne komme til andre konklusjoner enn dem departementet hadde fremført, hastet det å gjennomføre den eksterne vurderingen. Departementets vurdering da var at det best kunne oppnås dersom oppdraget ble gitt til et advokatfirma med egnet kompetanse. Arntzen de Besche, som departementet har rammeavtale med, møtte disse kravene. Utredningen ble ferdigstilt 18. august og oversendt Stortinget samme dag. I ettertid ser jeg at vi både kunne og burde tatt kontakt med Lovavdelingen 14. august.
Som følge av den faglige debatten om departementets rettslige adgang til instruksjon i ansettelsessaken kontaktet departementet Lovavdelingen tidlig onsdag 19. august med anmodning om å vurdere den rettslige adgangen til å instruere hovedstyret i Norges Bank om ansettelsen av daglig leder for NBIM. Oppdraget var altså snevrere enn det som ble gitt Arntzen de Besche.
Representanten viser til en artikkel i Klassekampen 28. august om kontakt mellom Finansdepartementet og Arntzen de Besche med påstand om «at departementet har bidratt til å redigere bort en formulering som kan tolkes dithen at departementet hadde instruksjonsmulighet.» Det fremgår ikke av spørsmålet hvilken merknad det siktes til, men jeg antar at det dreier seg om den hvor Finansdepartementet påpeker at det ikke kan utledes av mandatet til NBIM hvilken kompetanse departementet har, men at en for dette spørsmålet må gå til loven: Mandatet gir altså ingen støtte når loven skal fortolkes. Dette var en ren juridisk klargjøring, og selvfølgelig ikke et forsøk på å påvirke verken vurderingene eller konklusjonene i utredningen. I tillegg til denne merknaden, oversendte departementet merknader som gjaldt språk, relevante dokumenter og rettskilder mv.
Forutsetningen om at merknadene ikke ble gitt for å påvirke vurderinger og konklusjoner, var godt kjent mellom departementet og advokaten, og det ble derfor ikke vurdert å være behov for å presisere dette ved oversendelse. Sitater fra Arntzen de Besche i artikkelen i Klassekampen 28. august underbygger dette.
Finansdepartementet legger avgjørende vekt på at faglige vurderinger som blir innhentet skal være uavhengige. Samtidig er det normalt, og ofte helt nødvendig, at det er kontakt underveis, både om mandatet for utredningen, faktiske og rettslige premisser som skal legges til grunn og om relevante rettskilder, men også for å avklare eventuelle fakta, misforståelser eller feil. Kontakt på disse premissene er vanlig også i andre deler av sentralforvaltningen, jf. svar 3. september fra justis- og beredskapsministeren til stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik. Av dette svaret fremgår også at ved henvendelse til Lovavdelingen, skal fagdepartementet selv gi en presentasjon av saken og normalt også en vurdering av det aktuelle rettsspørsmålet. I arbeidet med en tolkningsuttalelse er det ikke uvanlig at det er kontakt mellom Lovavdelingen og departementet som har bestilt vurderingen, eventuelt også ved oversendelse av utkast, for å sikre at uttalelsen bygger på riktige faktiske og rettslige forutsetninger.