Skriftlig spørsmål fra Kent Gudmundsen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:2463 (2019-2020)
Innlevert: 31.08.2020
Sendt: 31.08.2020
Besvart: 03.09.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Kent Gudmundsen (H)

Spørsmål

Kent Gudmundsen (H): Vil finansministeren se nærmere på hvordan boliglånsforskriften kan innrammes slik at familier utenfor pressområder kan bygge boliger uten at man reelt sett må ha høyere egenkapital enn i pressområder?

Begrunnelse

I den senere tid har vi blitt oppmerksom gjennom media at mange som ønsker å etablere seg i distriktene på mange måter må ha mer i egenkapital enn i pressområder. Bakgrunnen er at bankene krever takst på byggeprosjektet før behandling av en byggelånssøknad. I distriktene kan man raskt havne i en situasjon hvor en nøktern bolig med tomt koster 4 millioner å føre opp, men får en takst på 3,5 millioner. I disse tilfellene må låntaker/familien som ønsker å etablere seg skaffe ytterligere 0,5 millioner i egenkapital utover egenkapitalkravet på 15 % som gjelder for øvrig. Paradokset er dermed at boliglånsforskriften som hadde som formål å dempe høy belåningsgrad i pressområder og hvor det i de fleste tilfeller er høyere markedsverdi enn byggekostnad, ender med å dempe byggemulighetene utenfor pressområdene. Så langt er erfaringene at bankenes avvikskvote på 10% blir prioritert inn mot pressområdene siden bankene har begrenset mulighet for å tilby avvik, samt at det i pressområdene er høy markedspris som gir bankene høyere sikkerhet. Mye tyder på at man bør se på ordninger hvor bankkunder som møter kravene ellers i boliglånsforskriften og hvor avviket mellom ønsket lån og markedsverdi ikke overstiger en satt grense, kan komme inn under en form for unntak/egen kvote. I mange kystsamfunn ser vi at det kan være boligmangel som hindrer nyetableringer. En løsning på denne problemstillingen vil derfor kunne være en meget god og målrettet ordning for økt bosetting i distriktene.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: De fleste finansielle kriser, både internasjonalt og i Norge, har oppstått etter perioder med sterk vekst i formuespriser og rask oppbygging av gjeld. Norske husholdningers gjeld utgjør i gjennomsnitt om lag 2,3 ganger husholdningenes disponible inntekt. Det er et høyt nivå både historisk og sammenlignet med andre land. Gjeldsoppbyggingen henger bl.a. sammen med kraftig boligprisvekst over mange år. Regjeringen har siden 2015 satt rammer for bankenes utlånspraksis. Boliglånsforskriften setter blant annet grenser for hvor stort et lån kan være i forhold til boligens markedsverdi (maksimal belåningsgrad). Formålet er å øke husholdningenes motstandsdyktighet ved et boligprisfall og dermed fremme finansiell stabilitet, jf. finansforetaksloven § 1-7. Forskriften har ikke vært benyttet for å nå andre boligpolitiske mål.
Som påpekt i spørsmålet kan boligens forventede markedsverdi i enkelte deler av landet være lavere enn byggekostnaden. For at banken skal få tilstrekkelig sikkerhet for lånet, vil bankene i slike tilfeller ofte kreve at låntaker stiller med mer egenkapital eller tilleggssikkerhet i form av pant eller garanti. Boliglånsforskriften gir bankene fleksibilitet til å innvilge en viss andel lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften, og er derfor ikke til hinder for at en bank kan innvilge et lån selv om byggekostnaden er høyere enn forventet markedsverdi for boligen. Andelen kan være inntil 10 prosent utenfor Oslo, og 8 prosent i Oslo. Det er opp til bankene hvordan de ønsker å bruke fleksibiliteten i forskriften. I 2019 brukte bankene samlet om lag to tredjedeler av fleksibilitetskvoten utenfor Oslo. Det er videre slik at finansiering av boliger utenfor pressområder primært synes å dekkes av lokale sparebanker, som ofte har som en del av sin strategi å bidra til utvikling av lokalsamfunnet og dermed vil prioritere denne type boliglån innenfor sin fleksibilitetskvote.
Gjeldende boliglånsforskrift er midlertidig og utløper ved årsskiftet. Finanstilsynet skal innen 28. september gi råd til Finansdepartementet om reglene bør videreføres og hvordan de bør innrettes. Departementet vil sende tilsynets råd på høring på vanlig måte, og gjøre en samlet vurdering av utlånsreguleringen, herunder problemstillingen som reises i spørsmålet. Regjeringen vil treffe beslutning om den fremtidige utlånsreguleringen i god tid før årsskiftet.