Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2536 (2019-2020)
Innlevert: 07.09.2020
Sendt: 07.09.2020
Besvart: 14.09.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Er det rett at familier med alvorlig syke barn som er langvarig innlagt på sykehus skal miste eller bli trukket i hjelpestønad, når realiteten er at foreldrene står med enda flere omsorg og pleieoppgaver ved sykehusinnleggelser?

Begrunnelse

Dagens lovverk legger til grunn en begrunnelse for dette trekket av hjelpestønad som ikke stemmer med virkeligheten. Nemlig begrunnelsen at under sykehusinnleggelser er barnet under offentlig forpleining. Dette stemmer ikke når det gjelder barn. Der er både en rett, men også en plikt for foreldre å være tilstede under barns sykehusinnleggelser. Sykehusene er overhodet ikke bemannet for å overta de omsorg og pleieoppgavene foreldre har til vanlig for barna sine. I tillegg, når barnet er innlagt, får foreldrene enda flere oppgaver, blant annet å følge med på barnets symptomer, bistå under undersøkelser og prosedyrer.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Formålet med hjelpestønad er å gi økonomisk kompensasjon for en person som behov for særskilt tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom eller lyte, jf. folketrygdloven § 6-4. Personens hjelpebehov må ha et omfang som kan svare til et vederlag på minst samme nivå som satsen for hjelpestønaden. Barn under 18 år kan ha rett til forhøyet hjelpestønad, som utgjør 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad. I vurderingen av hvilken sats som skal gis, legges det vekt på hvor mye barnets funksjonsevne er nedsatt, hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er, hvor stort behov barnet har for stimulering, opplæring og trening, samt hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet.
Stønaden kan bare gis dersom pleien eller tilsynet utføres av privatpersoner. Folketrygdloven § 6-8 har regler om bortfall av stønaden under opphold i institusjon og andre lovregulerte boformer. Det framkommer av bestemmelsens første ledd at den blant annet gjelder for personer som oppholder seg i institusjon etter lov om spesialisthelsetjenesten mm. Sykehus omfattes av begrepet "institusjon" etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Utgangspunktet er at hjelpestønaden skal opphøre ved innleggelse i institusjon. Bakgrunnen er at medlemmets hjelpebehov blir overtatt av det offentlige, slik at behovet for særskilt tilsyn fra privatpersoner reduseres eller bortfaller.
Det er imidlertid gjort unntak fra dette i bestemmelsens femte og sjette ledd. Det fremgår av unntakene at hjelpestønaden blir utbetalt uendret når oppholdet er forventet å vare mindre enn tre måneder. Dette blir omtalt som korttidsopphold.
Unntaket innebærer at innleggelse på sykehus som hovedregel antas ikke å påvirke hjelpestønaden, ettersom sykehusinnleggelse som hovedregel ikke vil vare mer enn tre måneder. Dersom en innleggelse er ment å vare mer enn tre måneder eller den rent faktisk blir over tre måneder, kommer bestemmelsens hovedregel om bortfall til anvendelse, jf. folketrygdloven § 6-8 første ledd.
Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at det er gitt særskilt regulering av langvarige deltids-opphold i bestemmelsens sjette ledd. Formålet er å regulere tilfeller der personen har et deltidsopphold, dels i institusjon, dels hjemme med privat pleiebehov. Denne bestemmelsen vil som hovedregel ikke være aktuell for sykehusinnleggelser, da det er lite praktisk med et langvarig deltidsopphold ved sykehusinnleggelser.
Lovgiver har tatt et bevisst valg om at korttidsopphold på under tre måneder ikke skal medføre endringer i hjelpestønaden, selv om det private pleieforholdet da reduseres eller opphører. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst meg om at de ikke har oversikt over omfanget av bruken av unntaksregelen, men antar at de fleste sykehusinnleggelser av barn er korttidsopphold, slik at hjelpestønaden ikke reduseres eller faller bort.
Hjelpestønaden ytes til medlemmet som har behov for pleien, slik at vedkommende kan betale den som utfører pleien. Det er ikke en ytelse til foreldrene eller andre som pleier vedkommende som sådan. En sykehusinnleggelse vil normalt medføre at foreldrenes tilsyn og pleieoppgaver overfor barnet blir redusert. I og med at unntaksbestemmelsen i praksis antas å omfatte de aller fleste tilfeller, antar jeg at behovet for en særskilt regulering av planlagte og faktiske sykehusinnleggelser utover tre måneder er begrenset. Videre må det eventuelt tas hensyn til at dersom det skulle åpnes for å beholde hjelpestønaden ved langvarig sykehusopphold, vil tilsvarende gjelde for andre langvarige institusjonsopphold.
Jeg gjør oppmerksom på at foreldre til barn som er innlagt på sykehus ofte vil ha rett til pleiepenger for å være sammen med barnet på sykehuset. Pleiepenger erstatter tapt arbeidsinntekt, og kan gis uavhengig av hvor lenge sykehusoppholdet varer.
På bakgrunn av ovennevnte vil jeg ikke foreslå en endring av reglene om hjelpestønad.