Skriftlig spørsmål fra Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2583 (2019-2020)
Innlevert: 11.09.2020
Sendt: 11.09.2020
Besvart: 18.09.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF)

Spørsmål

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF):
Det hevdes ofte at Pakistans strenge blasfemilovgivning misbrukes til å ramme religiøse minoriteter.
Hva kan Norge gjøre overfor Pakistan for å fremme trosfrihet, rettssikkerhet og respekt for internasjonale konvensjoner som Pakistan har forpliktet seg til å følge?

Begrunnelse

8. september ble Asif Pervaiz dømt til døden ved henging for blasfemi av en lavere domstol i Lahore, Pakistan. Før han blir hengt skal han, ifølge dommen, sone tre år i fengsel for misbruk av telefonen og betale en bot på 300 US dollar. Pervaiz ble arrestert samme dag som kona lå på sykehus og fødte to små gutter. Saken er anket.
Organisasjonen Human Rights Commision of Pakistan slo forrige uke alarm om en voldsom økning i tallet på blasfemisaker mot religiøse minoriteter. Ikke minst er de bekymret for anklager mot sjia-muslimer. Bare den siste måneden skal 40 slike saker være registrert, ifølge organisasjonens nettside.

– Staten fraskriver seg ansvaret de har ifølge internasjonale forpliktelser ved å overlate de blasfemianklagede til mobb eller mangelfulle rettssaker, heter det i en uttalelse signert organisasjonens leder, Dr Mehdi Hasan.

Personer som får falske blasfemianklager rettet mot seg, ikke er trygge selv om de får en frifinnende dom. Frikjente må ofte gå i dekning, for å beskytte seg mot islamistiske ekstremister som tar loven i egne hender.
Blasfemilovene er et svært sensitivt tema i Pakistan. I 2011 ble Punjabs guvernør Salman Taseer og ministeren for religiøse minoriteter, Shahbaz Bhatti, drept etter å ha uttrykt seg kritisk til disse lovene.
Både dommeren og advokat Saiful Malook ble drapstruet under Asia Bibi-saken.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Norge har gjennom det siste tiåret markert seg internasjonalt som en sterk forsvarer av tros- og livssyfriheten. Tros- og livssynsfrihet er tett knyttet til andre sivile og politiske rettigheter som ytringsfrihet, samt sosiale og økonomiske rettigheter.

Religiøse minoriteter som kristne, hinduer, sikher, ahmadier og parsere er utsatt for forfølgelse og overgrep i Pakistan. Dette ser vi dessverre også i andre land i regionen. Eksempler på slike overgrep er drap, vold, tvangskonvertering og tvangsekteskap, nektelse av å bygge gudshus og fratakelse av eiendom.

Selv om den pakistanske grunnloven fastslår retten til fri religionsutøvelse, bidrar blasfemilovgivning til å uthule denne rettigheten. For eksempel er det straffbart for ahmadier å praktisere sin tro. Andre religiøse minoriteter kan heller ikke direkte eller indirekte uttrykke hva deres religion sier om islam, av frykt for å bli anklaget for blasfemi.

Kristne og andre trosminoriteter står i en svak økonomisk og sosial posisjon i samfunnet og er utsatt for diskriminering fra flere kanter. Dette gjør at de lettere blir offer for vold og overgrep, ofte med få eller ingen konsekvenser for gjerningspersonene.

Pakistans blasfemilovgivning er kritisert internasjonalt. Falske blasfemianklager brukes ofte for personlig vinning, samtidig som sakenes kontroversielle natur fører til få frifinnelser i lavere rettsinstanser.

I FNs menneskerettighetsråds landhøring (UPR) av Pakistan har Norge gitt anbefalinger om tros- og livssynsfrihet. I den siste høringen i november 2017 aksepterte Pakistan vår anbefaling om å etterforske alle tilfeller av vold mot trosminoriteter og påse at gjerningspersonene holdes ansvarlige.

Vi tar jevnlig opp menneskerettighetsspørsmål, inkludert forholdene for trosminoriteter, i samtaler med pakistanske myndigheter. I slike sammenhenger ber vi dem blant annet om å redegjøre for hvordan UPR-anbefalingene følges opp.

Det siste halvåret har pakistanske og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner uttrykt bekymring for økningen i hatretorikk, særlig rettet mot ahmadiene. Vi ser ofte at hatefulle ytringer forsterker negative holdninger og skillelinjer basert på tros- og livssyn. I arbeidet med ytringsfrihet samarbeider vi derfor med organisasjoner som International Media Support (IMS) for å bekjempe hatefulle ytringer. Dette er også et viktig element i IMS’ innsats i Pakistan.

Regjeringen fremmer trosminoriteters rettigheter som del av utviklingssamarbeidet med Pakistan. Et eksempel er støtten til Human Rights Commission Pakistan (HRCP), som dokumenterer og kritiserer menneskerettighetsbrudd i landet, herunder knyttet til trosminoriteter. Utenriksdepartementet har også engasjert seg i prosjekter for religionsdialog, bl.a. gjennom Kirkens Nødhjelp, med mål om å redusere diskriminering og fremme økt forståelse mellom ulike trosgrupper i samfunnet.

Jeg vil også nevne at Stefanusalliansen og Det norske menneskerettighetsfond (NHRF), som begge har mottatt norsk støtte over flere år, har tett kontakt med menneskerettighetsforkjempere i Pakistan. Videre deltar parlamentarikere fra Pakistan i det norskstøttede International Panel of Parliamentarians for Freedom of Religion or Belief (IPPFORB).

FNs menneskerettighetsråd vedtok i 2011 resolusjon 16/18 om bekjempelse av religiøs intoleranse og bygging av inkluderende samfunn for å motvirke oppfordring til hat og vold. Resolusjonen følges opp i den såkalte Istanbulprosessen. Det siste møtet i prosessen fant sted i Haag i 2019. Pakistan har påtatt seg vertskapet for neste møte i 2021, og vil invitere med religiøse ledere og andre deler av sivilt samfunn. Dette vil også gi oss en mulighet til å løfte denne viktige problemstillingen.