Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2666 (2019-2020)
Innlevert: 17.09.2020
Sendt: 18.09.2020
Besvart: 29.09.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Departementet skriver i brev til velferdstjenesteutvalget denne uken at utvalget "kun skal vurdere hvordan bruken av private aktører kan gjøres mer effektivt", og at "Dette samsvarer også med den politiske bakgrunnen for at dette utvalget ble satt ned."
Hvordan kan statsråden lese av Stortingets vedtak og Innst. 43 S (2017-2018) at dette er den politiske bakgrunnen for at utvalget ble satt ned, når det ikke fremkommer i merknader tilsluttet av et stortingsflertall i saken som dreide som å begrense privat profitt i barnevernet?

Begrunnelse

I september 2018 satt regjeringen ned et offentlig utvalg, etter anmodning fra Stortinget: Anmodningsvedtak nr. 182 av 12. desember 2017, jf. Innst. 43 S (2017-2018) om behandlingen av Dokument 8:19 S (2017-2018). Det skal gjennomgå offentlige finansierte velferdstjenester i Norge i dag, med sikte på å "kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte", og komme med "forslag til løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd." Utvalget skulle levere delrapport innen september 2019. Dette skjedde ikke. Uten å informere Stortinget, opplyste ministeren først i svar på skriftlig spørsmål 15:755 (2019-2020) av 30.01.2020 at utvalget hadde fått forlenget frist til 9. mars 2020. Utvalget leverte ikke rapport til denne fristen heller. På svar på spørsmål til undertegnede 19.05.2020 skriver statsråden:

«Dette er begrunnet i at analysene som utvalget arbeider med er svært arbeidskrevende og tar mer tid enn hva som tidligere er lagt til grunn. Det kan dessuten være en fordel å få samlet kartleggingen, analysen og forslagene til tiltak i samme dokument. Nærings- og fiskeridepartementet har gitt sin tilslutning til at delutredningene leveres samlet høsten 2020.»

Nå, to år etter Stortingets vedtak, kommer det frem i en artikkel av Klassekampen 17.09.20 at det har vært uenig internt i utvalget om mandatet, og at NFD har skrevet følgende i et brev til utvalget denne uka:

«NFD legger flertallets forståelse til grunn, altså at utvalget kun skal vurdere hvordan bruken av private aktører kan gjøres mer effektivt. Dette sammenfaller også med den politiske bakgrunnen for at dette utvalget ble satt ned.»

Spørsmålsstiller stiller seg svært undrende til hvordan dette kan samsvare med den politiske bakgrunnen for Stortingets vedtak, og stiller spørsmål ved om departementet her følger opp stortingets vedtak på riktig måte, eller legger føringer for et norsk offentlig utvalg i konflikt med hva som var Stortingets intensjon.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Det fremkommer av utvalgets mandat at "Utvalget står fritt til å utrede de spørsmål som det selv finner hensiktsmessig og nødvendig å ta opp under arbeidets gang." Mandatet er omfattende, og gir ekspertutvalget et vidt rom for å vurdere de forhold utvalget anser formålstjenlig for å oppfylle Stortingets anmodningsvedtak. Det vide mandatet innebærer et tolkningsrom for utvalget, og det hadde oppstått uenighet i utvalget om hvordan mandatet er å forstå. Nærings- og fiskeridepartementet ga i brev av 15. september 2020 til Velferdstjenesteutvalget uttrykk for departementets vurdering av hvordan mandatet er å forstå. Departementet ba i brevet utvalget om å legge til grunn flertallets forståelse av mandatet, som er at utvalget "skal legge til grunn at det er ønskelig å bruke private aktører til å levere velferdstjenester og at de kun skal vurdere hvordan bruken av private kan gjøres mer effektivt".
I Stortingets anmodningsvedtak nr. 182 av 12. desember 2017, Innst. 43 S (2017-2018) om behandling av Dokument 8: 19 S (2017-2018) står det:

"Stortinget ber regjeringen om å sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler, kan hindres."

I mandatet til Velferdstjenesteutvalget fremkommer det at "[m]ålet for regjeringen er å tilby velferdstjenester på en måte som bidrar til en samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk." Det brukes i dag private aktører til å levere flere typer velferdstjenester, og regjeringen vurderer at bruk av private aktører kan være et godt virkemiddel for å få mer velferd for hver krone brukt. Utvalget er bedt om å identifisere problemstillinger knyttet til bruk av private aktører, og foreslå løsninger som fører til at bruken av offentlig finansierte velferdstjenester i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd. Jeg kan ikke se at mandatforståelsen er i strid med Stortingets anmodningsvedtak.