Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:2677 (2019-2020)
Innlevert: 18.09.2020
Sendt: 21.09.2020
Besvart: 28.09.2020 av statsminister Erna Solberg

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Som følge av virusutbruddet iverksatte regjeringen de mest inngripende tiltakene i fredstid. Krisefullmakter ble brukt, og rettigheter ble innskrenket. Koronakommisjonen ble satt ned av regjeringen for å granske myndighetens håndtering av pandemien.
Når regjeringen selv har satt ned kommisjonen, er regjeringen enig i at det er avgjørende med åpenhet og debatt om kommisjonens arbeid og oppdragsforståelse for å sikre legitimitet og tillit til kommisjonens arbeid og konklusjoner, og hvordan vil regjeringen i så fall sikre det?

Begrunnelse

Regjeringen har sendt en proposisjon til Stortinget som inneholder et lovforslag om informasjonstilgang for Koronakommisjonen. I proposisjonen legger regjeringen en tolkning av offentlighetsloven til grunn som beskriver hvordan Koronakommisjonen kan unnlate å gi ut kopi av referater fra forklaringer som opptas. I en NRK-sak om lovforslaget uttaler Presseforbundet at:

«(...) man kunne valgt å trekke frem lovens intensjoner om mest mulig åpenhet, men isteden fokuserer man på unntakene». Jussprofessor Jan Fridtjof Bernt kaller tolkningen «en oppskrift på hemmelighold.»

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Covid-19-pandemien har hatt dramatiske konsekvenser for samfunnet og testet vårt beredskapssystem. Det er derfor viktig for regjeringen å trekke lærdom fra pandemien og å legge til rette for en bred diskusjon om myndighetenes håndtering av den. Med dette for øye har regjeringen nedsatt Koronakommisjonen som skal kartlegge alle relevante sider ved håndteringen av covid-19-utbruddet. Kommisjonen er uavhengig og har fått et bredt mandat.

Regjeringen har lagt til rette for at kommisjonen skal kunne levere på sitt oppdrag. Etter mandatet kan kommisjonen innhente opplysninger, og kommisjonen oppgir allerede å ha innhentet titusenvis av dokumenter fra forvaltningen. I tillegg har regjeringen gitt instruks om at enhver som utfører arbeid eller tjeneste for forvaltningen plikter å gi den informasjon som er nødvendig for at kommisjonen kan utføre sitt arbeid. Justis- og beredskapsdepartementet har også fremmet en proposisjon til Stortinget for å sikre at kommisjonen kan motta opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Dersom den finner det nødvendig, kan kommisjonen også avholde intervjuer.

Det er lagt godt til rette for åpenhet om Koronakommisjonens arbeid. Kommisjonens mandat er offentlig tilgjengelig, og rapportene kommisjonen leverer, skal offentliggjøres. Dette er i samsvar med vanlig praksis for offentlig oppnevnte granskningskommisjoner.

Når det gjelder innsyn i kommisjonens dokumenter, gjelder offentleglova for Koronakommisjonen, og retten til innsyn er ikke innskrenket. Etter forslag fra Justis- og beredskapsdepartementet, har Kongen i statsråd gitt en midlertidig forskrift om behandling av innsynskrav rettet til Koronakommisjonen. Forskriften innskrenker ikke innsynsretten, men regulerer hvem som skal behandle innsynskrav. Forskriften åpner for at kommisjonen kan bestemme at innsynskrav i dokumenter forvaltningen har sendt kommisjonen skal behandles av avsenderorganet i stedet for kommisjonen. Justis- og beredskapsdepartements begrunnelse for å fremme forskriften er at dersom kommisjonen selv skal måtte behandle alle mottatte innsynskrav i slike dokumenter, ville dette kunne medføre lang behandlingstid og risikere at kommisjonens øvrige arbeid blir skadelidende.

Kommisjonen skal uansett behandle innsynskrav i dokumenter den selv produserer, eller som kommer fra private avsendere. Reglene i offentleglova gjelder da for kommisjonens håndtering av innsynskrav på vanlig måte. Dokumentet representanten viser til i spørsmålet er et organinternt dokument hos kommisjonen. Det følger av offentleglova § 14 at slike dokumenter kan unntas innsyn.