Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2733 (2019-2020)
Innlevert: 23.09.2020
Sendt: 24.09.2020
Besvart: 01.10.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Kan statsråden begrunne hvorfor regjeringen har begrenset mandatet til utvalget som skal gjennomgå offentlige finansierte velferdstjenester til å kun å se på effektiv ressursbruk, og dermed utelater resten av Stortingets vedtak om at «private aktører brukes på en måte som er i tråd med barnas beste?

Begrunnelse

Bakgrunnen for at denne saken i sin tid kom til Stortinget var VGs dokumentasjon av private barnevernsforetaks misbruk av offentlige midler, som ga grunn til å stille spørsmål om det er til barns beste å slippe til private aktører på barnevernsfeltet. Det fremstår da merkelig at statsråden nå begrenser mandatet til effektivitet, når den politiske bakgrunnen i Stortinget for å opprette utvalget var å gjennomgå offentlig finansierte velferdstjenester.
I brev fra Næringsdepartementet til utvalget står det: «NFD legger flertallets forståelse til grunn, altså at utvalget kun skal vurdere hvordan bruken av private aktører kan gjøres mer effektiv, dette sammenfaller også med politiske bakgrunnen for at dette utvalget ble satt ned».
Basert på Innst. 43 S (2017–2018) er det uklart for meg hvilke dekning departementet har for å hevde at denne mandattolkningen sammenfaller med den politiske bakgrunnen for utvalget. Flertallets merknad legger vekt på effektiv ressursbruk, men også at «vi må være sikre på at private aktører brukes på en måte som er i tråd med barnas beste». Det fremstår merkelig at statsråden kun velger seg en del av innstillingen, og ser bort fra at Stortinget ønsket at utvalget også skulle vurdere om det å bruke private aktører faktisk er til barnas beste på de ulike feltene.
Innstillingen lyder:

«I dette forslaget ble regjeringen anmodet om å sette ned et offentlig utvalg som kartlegger pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, for å sikre at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd.»

Det enstemmige vedtaket var:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler, kan hindres.»

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: I Stortingets anmodningsvedtak nr. 182 av 12. desember 2017, Innst. 43 S (2017-2018) om behandling av Dokument 8: 19 S (2017-2018) står det:

"Stortinget ber regjeringen om å sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler, kan hindres."

Velferdstjenesteutvalgets mandat er omfattende, og gir ekspertutvalget et vidt rom for å vurdere de forhold utvalget anser formålstjenlig for å oppfylle Stortingets anmodningsvedtak. Det vide mandatet innebærer et tolkningsrom for utvalget, og det hadde oppstått uenighet i utvalget om hvordan mandatet er å forstå. Nærings- og fiskeridepartementet ga i brev av 15. september 2020 til Velferdstjenesteutvalget uttrykk for at departementets vurdering av hvordan mandatet er å forstå, er i tråd med flertallets forståelse. Flertallets forståelse er at utvalget "skal legge til grunn at det er ønskelig å bruke private aktører til å levere velferdstjenester og at de kun skal vurdere hvordan bruken av private kan gjøres mer effektivt".
Det brukes i dag private aktører til å levere flere typer velferdstjenester, og regjeringen vurderer at bruk av private aktører kan være et godt virkemiddel for å få mer velferd for hver krone brukt. Jeg vil imidlertid presisere at mandatet til Velferdstjenesteutvalget sier at "[m]ålet for regjeringen er å tilby velferdstjenester på en måte som bidrar til en samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk." I vurderingen av hva som er samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk inngår både vurdering av om offentlige midler blir brukt til formålet og om kvalitet på den tjenesten som kjøpes, er tilfredsstillende basert på de krav som stilles for levering av tjenesten. Det var et sterkt fokus på kvalitet i barnevernstjenester som bakgrunn for nedsettelsen av utvalget, noe jeg er sikker på at også utvalget kjenner godt til og vil inkludere i sin utredning.
Uavhengig av mandatforståelsen som utvalget har etterspurt, sier mandatet at "Utvalget står fritt til å utrede de spørsmål som det selv finner hensiktsmessig og nødvendig å ta opp under arbeidets gang." Dersom utvalget avdekker noen særlige forhold knyttet til kvalitet i barnevernstjenester, er det naturlig at dette blir behandlet i utredningen.