Torstein Tvedt Solberg (A): Kan statsråden begrunne hvorfor regjeringen har begrenset mandatet til utvalget som skal gjennomgå offentlige finansierte velferdstjenester til å kun å se på effektiv ressursbruk, og dermed utelater resten av Stortingets vedtak om at «private aktører brukes på en måte som er i tråd med barnas beste?
Begrunnelse
Bakgrunnen for at denne saken i sin tid kom til Stortinget var VGs dokumentasjon av private barnevernsforetaks misbruk av offentlige midler, som ga grunn til å stille spørsmål om det er til barns beste å slippe til private aktører på barnevernsfeltet. Det fremstår da merkelig at statsråden nå begrenser mandatet til effektivitet, når den politiske bakgrunnen i Stortinget for å opprette utvalget var å gjennomgå offentlig finansierte velferdstjenester.
I brev fra Næringsdepartementet til utvalget står det: «NFD legger flertallets forståelse til grunn, altså at utvalget kun skal vurdere hvordan bruken av private aktører kan gjøres mer effektiv, dette sammenfaller også med politiske bakgrunnen for at dette utvalget ble satt ned».
Basert på Innst. 43 S (2017–2018) er det uklart for meg hvilke dekning departementet har for å hevde at denne mandattolkningen sammenfaller med den politiske bakgrunnen for utvalget. Flertallets merknad legger vekt på effektiv ressursbruk, men også at «vi må være sikre på at private aktører brukes på en måte som er i tråd med barnas beste». Det fremstår merkelig at statsråden kun velger seg en del av innstillingen, og ser bort fra at Stortinget ønsket at utvalget også skulle vurdere om det å bruke private aktører faktisk er til barnas beste på de ulike feltene.
Innstillingen lyder:
«I dette forslaget ble regjeringen anmodet om å sette ned et offentlig utvalg som kartlegger pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, for å sikre at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd.»
Det enstemmige vedtaket var:
«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler, kan hindres.»