Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2742 (2019-2020)
Innlevert: 23.09.2020
Sendt: 24.09.2020
Besvart: 30.09.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Mener statsråden at det er forsvarlig at Oslo kommune utsetter 2-årskontrollen for barn, sett hen til hvordan sårbare barn har lidd under koronapandemien?

Begrunnelse

Undertegnede har den siste tiden blitt gjort kjent med at Oslo kommune utsetter 2-årskontrollen for barn, og gir foreldre beskjed om at neste innkalling til helsestasjonen blir ved 4-årskontroll. Dette skjer etter flere måneder med strenge smitteverntiltak, som har hatt store konsekvenser for sårbare barn. Mange små barn har måttet leve periodevis i isolasjon i utrygge hjem, og Folkehelseinstituttet har i rapporter slått fast at koronatiltakene har hatt store negative konsekvenser for tjenestetilbudet til sårbare barn. Mange barn har ikke fått det tilbudet de har rett på, og koronatiltakene har således representert et betydelig inngripen i barns rett til helsehjelp. Dette har eksempelvis Barneombudet vært sterkt kritisk til. Gjennomføring av 2-årskontrollen vil således være svært viktig for å kunne fange opp tilfeller der små barn ikke har det bra, og sette i verk tiltak for å sørge for at de barna som har lidd de siste månedene får den hjelp de har krav på.
Til tross for at det er å forvente at vi må leve med strenge koronatiltak i lang tid fremover, er likevel store deler av samfunnet nå åpnet opp, og smittevernveiledere er utarbeidet for at viktige tjenestetilbud skal kunne opprettholdes også under koronapandemien. Det er vanskelig å forstå hvorfor Oslo kommune da velger å utsette 2-årskontrollen for barn, og risikere at barn som allerede har opplevd store negative konsekvenser lider ytterligere.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Pandemien medførte at mange helse- og omsorgstjenester fikk redusert åpningstid eller ble stengt. Dette gir utfordringer og økt risiko for mange grupper, blant annet sårbare og utsatte barn og unge.

Mange av de som var sårbare fra før, har også blitt mer sårbare i denne tiden. Det er viktig at helse- og omsorgstjenestene fortsetter sitt arbeid med å ivareta disse gruppene og alle andre med behov for helse- og omsorgstjenester.

Barn har etter pasient- og brukerrettighetsloven rett til nødvendig helsehjelp. Det er regulert en særskilt rett til helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg. Kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven en klar plikt til å sørge for et forsvarlig helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbud i kommunen. Kommunens plikt er nærmere regulert i forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er utarbeidet faglige retningslinjer om hvordan kommunene bør oppfylle plikten. Det er verdt å merke seg at 2 års kontrollen er gitt som en sterk anbefaling.

Jeg har bedt Helsedirektoratet om å bidra til å sikre at kommunene ivaretar behovet for helse- og omsorgstjenester under pandemien. I revidert nasjonalbudsjett bevilget Stortinget 50 mill. kroner til kommunenes arbeid overfor særlig utsatte grupper under pandemien. Det ble gjort for å særlig sørge for at tilbud som i dag er stengt eller redusert, kan komme tilbake i en mer normalsituasjon. For å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten har også Stortinget i RNB bevilget 75 mill. kroner som skal bidra til økt tilgjengelighet i denne tjenesten.

Etter beslutning i regjeringen er det nedsatt en arbeidsgruppe som ser på tjenestetilbudet til sårbare barn og unge. Gruppen er ledet av Barne- og familiedirektoratet med medlemmer fra Helsedirektoratet, Undervisningsdirektoratet, FHI, IMDi, POD og Sekretariatet for krisesentre.

Gruppen rapporterer blant annet på aktiviteten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Rap-portene fra gruppen viser at en del av årsaken til redusert aktivitet i blant annet helsestasjon- og skolehelsetjenesten er at personell er omdisponert til andre oppgaver i forbindelse med covid-19.

For å bidra til å gjenopprette eller opprettholde normal drift der dette er mulig og forsvarlig gitt smittevernstiltak, har jeg gitt Helsedirektoratet i oppdrag å sende brev til landets kommuner og RHFene. I brevet minnes det om at gjeldende lov og regelverk legger til rette for at ansvarlig for tjenestene foretar en vurdering av nødvendighet før både omdisponering av personell og iverksettelse av kontaktreduserende smittevernstiltak som går lengre enn det offisielle smittevernråd tilsier. Anbefalingen fra Helsedirektoratet er at i faser med kontroll på smitten så skal kommunene ha så normal drift av tjenestene som mulig. Dette omfatter også helsestasjons- og skolehelsetjenesten. På direktoratets hjemmeside er det publisert en klar anbefaling om at ordinært anbefalt program i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør gjennomføres. Dette inkluderer to-års kontrollen.

For blant annet å begrense omdisponering av helsepersonell sendte jeg, sammen med kommunal- og moderniseringsministeren, brev til landets ordførere 4. september. I brevet ble det understreket at helsepersonelloven legger til rette for å benytte annet personell enn helsepersonell forutsatt at det gis nødvendig opplæring og veiledning i arbeidet med TISK-strategien (testing, isolering, sporing og karantenering) i kommunene. Viktigheten av at kommunene verner tjenestene til særlig sårbare grupper, blant annet sårbare barn og unge ble påpekt. Videre ble det fremhevet at helsesykepleiere som jobber i helsestasjon og skolehelsetjeneste ikke må omdisponeres til arbeid med TISK. Regjeringen tar sikte på å dekke alle nødvendige kostnader i kommunesektoren med oppfølgingen av TISK-strategien og særskilte smittevernstiltak i 2020 og 2021. Det vil bli vurdert særskilt kompensasjon til kommuner som har hatt store ekstrautgifter som følge av lokale virusutbrudd.

Jeg er opptatt av at barn som trenger eller kan komme til å trenge hjelp, også fra andre instanser som for eksempel barneverntjenesten, fanges opp raskt og at de får hjelp i tide. For barn i slike situasjoner kan tilbudet fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten være avgjørende. Jeg har derfor gitt sterke og klare føringer til kommunene om at tilbudet ved helse-stasjons- og skolehelsetjenesten skal, så langt det er mulig, ikke reduseres. Jeg vil på det sterkeste oppfordre kommunene til å følge disse føringene.