Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2764 (2019-2020)
Innlevert: 27.09.2020
Sendt: 28.09.2020
Besvart: 07.10.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Meiner statsråden at 4-5 vekers frist på anbod på kontrakt verd 1,2 milliardar kroner er god praksis i helseføretaka, kan statsråden stadfeste at regelverket rundt offentlege anskaffelsar ikkje hindrar helseføretaka i å utlyse eigne (skjerma) anbodsrundar for ideelle tilbydarar, og kan statsråden informere om utviklinga i bruk av ideelle tilbydarar i Helse Nord?

Begrunnelse

Viser til statsrådens svar på dokument nr. 15:2607 (2019-2020) der det står at helseforetaket vurderer at ein anbodskonkurranse reservert ideelle aktørar ville innebere for stor risiko. Men i møte som helse- og omsorgskomiteen hadde med Helse Nord RHF den 8. september 2020, blei det på direkte spørsmål frå underteikna opplyst at helseføretaket ikkje kunne reservere konkurranse for ideelle tilbydar i dette aktuelle anbodet fordi dette ville vere i strid med regelverket for offentlege anskaffelsar. Det er urovekkande om det regionale helseføretaket har ei feil oppfatting om lovlegheita av skjerma anbodskonkurransar.
Det er også grunn til å stille spørsmål ved om statsråden går god for ein praksis i helseføretaka der ein kontrakt i milliardsklassen berre har 4 -5 vekers utlysingstid, og det er også grunn til å stille spørsmål ved korleis Helse Nord har tenkt å auke bruken av ideelle aktørar når dei ikkje legg opp til dette på rusfeltet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Toppe tar i sitt spørsmål utgangspunkt i en anbudsutlysning i Helse Nord RHF. Til spørsmålet om varighet på utlysningen og hvorvidt det er utvist god praksis, har Helse Nord RHF opplyst at leverandørmarkedet ble informert om den kommende anbudskonkurransen innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) 15. januar i år. Anskaffelsen ble kunngjort 22. august 2020 og tilbudsfristen ble satt til 1. oktober 2020, som tilsvarer nærmere 6 uker. Det er forståelig at aktuelle tilbydere ønsker og har behov for tid til å forberede sine eventuelle tilbud. Her spiller ikke bare kunngjøringstidspunkt og tilbudsfrist inn, men også informasjon gitt i forkant av utlysning. Jeg ser ikke grunn til å kritisere den praktisering Helse Nord RHF her har lagt til grunn.
Regjeringen mener at forskrift om offentlige anskaffelser og EØS-avtalen åpner for å kunne reservere kontrakter for helse- og sosialtjenester for ideelle. Regjeringen vedtok endringer i forskriften i februar i år som tydeliggjør dette. Spørsmålet om reservasjonsadgang for ideelle er imidlertid ikke blitt vurdert av EU-domstolen eller EFTA-domstolen i etterkant av at de nye anskaffelsesdirektivene fra 2014 ble vedtatt, og det er derfor en rettslig usikkerhet knyttet til reservasjonsadgangen. Det betyr at oppdragsgivere som benytter seg av muligheten til å reservere konkurranser for ideelle kan risikere erstatningssøksmål, dersom det senere skulle vise seg at forskriftsbestemmelsene er i strid med EØS-avtalen. Dette er bakteppet for at ulike oppdragsgivere kan gjøre ulike vurderinger av hvilken rettslig risiko det vil innebære å reservere kontrakter for ideelle.
Jeg kan også opplyse om at Helse Nord RHF kjenner anskaffelsesforskriftens adgang til å reservere konkurranser for ideelle organisasjoner, dersom reservasjonen bidrar til å oppnå sosiale mål, fellesskapets beste og budsjettmessig effektivitet. Risikovurderingen av markedet i Helse Nords region i forkant av den aktuelle anskaffelsen tilsa imidlertid at det var høy risiko for ikke å få dekket behovet innenfor egen region, dersom konkurransen ble reservert kun for ideelle aktører. Helse Nord RHF etterspør og kan legge vekt på elementer der de ideelle tradisjonelt har stått sterkt, så som helhetlige tjenester, mangfold, brukermedvirkning, for- og etterarbeid, familie og nettverksarbeid, samt samhandling med øvrige tiltak som er viktige for vellykket behandling. I tillegg legger Helse Nord RHF vekt på å ha tilbud med ulike profiler for å ivareta pasientmangfoldet. Ideelle aktørers særlige kvaliteter blir derfor vektlagt, så langt dette tilfører tilbudene merverdi eller kostnadseffektivitet.
Regjeringen har en ambisiøs politikk for å styrke private ideelle virksomheters rolle som leverandører av helse- og omsorgstjenester, og en rekke tiltak er initiert som kan bidra til økt bruk av ideelle aktører over tid. Det er samtidig en kjensgjerning at markedet mht. private innslag er ulikt fordelt i ulike deler av landet. Helse Nord RHF har i dag avtaler med fire rusinstitusjoner, hvorav tre er ideelle aktører. I 2014 foretok de en tilleggsanskaffelse innen TSB-området, hvor Finnmarkskollektivet og Fossumkollektivet – som begge er ideelle leverandører – fikk avtale. I tillegg har de avtale med ytterligere en ideell aktør. Helse Nord RHF vurderer å ha god kapasitet innenfor TSB og har ikke hatt behov for å øke kjøpene.
Innenfor rehabiliteringsområdet har de hatt avtale med fire ideelle leverandører; to av disse er kjøpt opp av et privat kommersielt selskap i senere tid. Helse Nord RHF har ellers avtale med to ideelle leverandører som er av mindre omfang. Innenfor dette området har kjøpene økt hos alle. Helse Nord har én avtale innenfor psykisk helsevern, og denne er med Viken senter. Helse Nord har også avtale innenfor demensutredning med NKS Kløveråsen, som oppfattes som ideell aktør.