Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2776 (2019-2020)
Innlevert: 28.09.2020
Sendt: 29.09.2020
Besvart: 05.10.2020 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): I statsrådens svar 25.9.20 på mitt spørsmål om dyrevelferd for rasen Ross 308 henvises det til at forholdene har bedret seg med fotputeskår den seinere tid. Men ifølge Veterinærinstituttet egner ikke fotputeskår seg som generell indikator på dyrevelferd. Den er mer egnet som indikator på kvaliteten til strøunderlaget og inneklimaet.
Hvordan forklarer statsråden at det er redusert dødelighet hos Hubbard sammenlignet med Ross, og hva mener statsråden om de faglige vurderingene til hennes egen etat, Mattilsynet, i denne saken?

Begrunnelse

Statsråd Bollestad tar feil når hun hevder at et forbedret levemiljø kan oppveie eller løse de avlsmessige velferdsproblemene for Ross 308. Denne kyllingen klarer rett og slett ikke å utnytte velferdsmulighetene i et godt levemiljø, tilrettelagt for et aktivt liv og naturlig atferd.
Flere studier viser at Ross 308 og lignende hurtigvoksende hybrider er motivert til å vagle, men at vaglebruken i praksis er liten. Helseproblemer på grunn av hurtig vekst og forskjøvet tyngdepunkt på grunn av det framtunge brystpartiet fører til at de sliter med å hoppe og balansere på vagler.
En norsk studie fra 50 gårder med Ross 308 påviste at kun 3% av kyllingene hadde normal gange og 19% var såpass halte at de var hemmet i å bevege seg. Studien var i regi av blant annet NMBU og Animalia, og målingene var ved rundt 30 dagers alder. Dårlig beinhelse medfører inaktivitet og smerte. Helse- og velferdsproblemene eskalerer med alderen.
For foreldredyrene til Ross 308-slaktekyllingene er utfordringene dermed enda større. Siden de har samme tilvekstpotensial som sitt avkom, må de underfôres for å unngå at de blir for tunge. De lever med konstant sultfølelse. At rutinemessig underfôring ansees som nødvendig av næringen innebærer at Ross 308 er i strid med dyrevelferdslovens §22 om at dyr bare skal holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en forsvarlig måte.
Selv om det gjøres forbedringstiltak i levemiljøet for Ross 308, vil de dermed ha begrenset effekt på dyrevelferden.
En nylig publisert studie, utført av NMBU og Bristol University, sier at mer saktevoksende hybrider har betydelig bedre bevegelsesevne og helse. Fotputeskåren er også betydelig bedre. Konklusjonene fra denne studien er i samsvar med erfaringene fra produksjonen til Norsk Kylling, som tidligere brukte Ross 308 og nå bruker den saktevoksende Hubbard JA787.
Ifølge Veterinærinstituttet egner altså ikke fotputeskår seg som generell indikator på dyrevelferd. Den er mer egnet som indikator på kvaliteten til strøunderlaget og inneklimaet. Dyrevelferdsprogrammet har ført til en betydelig bedring for nettopp strø og inneklima i norske kyllinghus. Det er dermed et lite relevant sidespor å henvise til forbedring i fotputeskår nasjonalt for å legitimere bruk av Ross 308.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Mitt utgangspunkt er at all slaktekylling i Norge skal ha en dyrevelferd som er i tråd med regelverket.
For å kunne overvåke dyrevelferden både hos den enkelte kyllingprodusent og på landsbasis, brukes fotputeskår som en såkalt dyrebasert velferdsindikator. Denne indikatoren er både spesifikk og sensitiv, selv om den ikke måler alle forhold som påvirker dyrevelferden.
Bruk av flere indikatorer samtidig gir det mest fullstendige bildet av dyrevelferden. For praktisk bruk i stor skala må indikatorene både gi viktig informasjon, og være objektive og enkle å vurdere hos mange dyr på kort tid. Fotputeskår målt på slakteriet tilfredsstiller disse kriteriene på en veldig god måte. Næringen planlegger nå å ta i bruk også vektvariasjon innen flokken, total dødelighet, andel døde som er avlivet og totalkassasjon som nye indikatorer.
Dyrevelferdsprogrammet inneholder også andre obligatoriske krav for å sikre velferden for kyllingene: veterinæravtale for helseovervåking, KSL-revisjon, håndtering av avvik, og dokumentasjon av bl.a. rase/hybrid og dødelighet i flokken. For meg er det viktig å understreke at den enkelte produsenten må ta hensyn til de utfordringene som gjelder i sitt dyrehold, uansett hvilken hybrid han eller hun velger å bruke.
Vi vet at dødelighet hos slaktekylling har mange årsaker: Stell, fysisk miljø, hygiene, smitte, fôring, ulykker og arvelige egenskaper (herunder hybrid) spiller alle en rolle. Dødelighet er derfor en grov indikator på dyrevelferden, som ikke peker på en enkelt årsak. Jeg finner grunn til å understreke at norske fjørfe totalt sett har svært god helse og lav dødelighet sammenlignet med produksjon i verden for øvrig.
Det finnes flere vitenskapelige artikler om helseproblemer, atferd og effekten av miljøberikelse hos ulike hybrider av slaktekylling. Gode miljøberikelser har en rekke målbare positive effekter: forbedret beinhelse, færre tråputeskader, redusert forekomst av skadelig fjørhakking, mindre fryktsomhet, og økt forekomst av ønsket aktivitet som strøbading, lek og utforskning. Det er derfor svært positivt at bransjen i 2018 selv innførte bruk av miljøberikelse i alle norske kyllinghus.
Anlegg for hurtig vekst er dokumentert å kunne gi noen utfordringer for dyrevelferden. Jeg kjenner imidlertid ikke til noen vitenskapelig sammenligning av helse- og velferdsparametere mellom ulike hybrider under norske driftsforhold. Det er derfor ikke grunnlag for å si hva valget av hybrid betyr for dyrevelferden for norsk slaktekylling. Det er imidlertid godt dokumentert at dyretetthet er viktig for velferden for slaktekyllingen. I Norge er maksimal lovlig tetthet 36 kg/m2, mens den er 39 kg/m2 i EU, med mulighet for 42 kg/m2 dersom noen ekstra krav er oppfylt. I Norge medfører dårlig fotputeskår at bonden må ha lavere tetthet i neste innsett.
Mattilsynets rolle er å se til at regelverket i dyrevelferdsloven og forskrift om hold av høns og kalkun blir etterlevd.
Det er altså en rekke tiltak som til sammen gir bedre velferd for norsk slaktekylling. Jeg mener derfor det er legitimt og vesentlig å vise til den gode utviklingen på landsbasis for både fotputeskår, for bruk av miljøberikelser og for dødelighet ved transport til slakteri.