Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:43 (2020-2021)
Innlevert: 05.10.2020
Sendt: 05.10.2020
Besvart: 12.10.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Ifølge den nye viltforskriften fra Miljødirektoratet, som trådte i kraft den 1. april 2020, er utsetting av vilt i naturen til jakttrening forbudt. Direktoratet forbudte i 2018 utsetting av stokkender for jaktformål blant annet av dyrevelferdshensyn.
Hvorfor gir Direktoratet tillatelser til innførsel og utsetting av fasan og rapphøns i naturen for fuglehundtrening i 2020 før man har innhentet kunnskap om hvorvidt dette er i samsvar med dyrevelferdsloven, og hva er statsrådens syn på utsettinger av vilt til slike formål?

Begrunnelse

Det settes ut tusenvis av fasan og rapphøns årlig i norsk natur for trening av fuglehunder og fuglehundprøver. Dette er først og fremst en rekreasjonsaktivitet som har lite nytteverdi for samfunnet generelt. I 2020 ga Miljødirektoratet til sammen 11 tillatelser til innførsel og utsetting av nesten 4000 fasaner og 2500 rapphøns (hvorav halvparten ble innført).
Ifølge den nye viltforskriften fra Miljødirektoratet, som trådte i kraft den 1. april 2020, er utsetting av vilt i naturen til jakttrening forbudt som følge av at avl av ville dyr til bl.a. jakttrening er forbudt. Utsetting av fremmede viltarter som fasan og rapphøns omfattes ikke av samme regler per i dag som ville stedegne arter, og de kommer under forskrift om fremmede organismer. Det er også viktig å nevne at Klima- og miljødirektoratet forbudte i 2018 utsetting av stokkender for jaktformål blant annet pga. dyrevelferdshensyn.
Mattilsynet ga i 2018 sin vurdering av hvorvidt utsetting av fasan og rapphøns er i samsvar med dyrevelferdsloven:

«Hvorvidt aktiviteten foregår innenfor regelverket i dag, har ikke Mattilsynet nok kunnskap til å vurdere. Hvis det er ønske om at vi skal foreta en slik vurdering, er det behov for å innhente kunnskap fra eksterne, slik som Vitenskapskomiteen for mattrygghet.»

Miljødirektoratet la i 2019 til grunn en helt annen oppfatning, og avviste behovet for kunnskap som man tidligere mente man har, og dette uten noen begrunnelse.
Etter veiledning fra KLD i klageavgjørelser fra 2019, vurderer Miljødirektoratet ikke dyrevelferdshensyn ved behandling av søknader om utsetting. De mener at forskrift om fremmede organismer gir ikke mulighet til å forby utsetting ut ifra dyrevelferdshensyn, ja ikke engang stille vilkår for dette. Under saksbehandling har departementet innrømmet at de i 2019 «trolig la feil rettsanvendelse til grunn hva gjelder Miljødirektoratets vilkår knyttet til dyrevelferd». Det er dermed uforståelig hvorfor Direktoratet ikke kunne vente inntil uttalelse fra Sivilombudsmannen blir ferdigstilt og ikke minst før man har skaffet tilstrekkelig kunnskap og før det er vurdert om denne utsettingen er i samsvar med dyrevelferdsloven. Ifølge føre-var-prinsippet burde det ikke gis tillatelser til utsetting av fasan og rapphøns i norsk natur for jakttrening.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Innførsel og utsetjing av fasan og rapphøns i naturen for fuglehundtrening er søknadspliktig etter forskrift 19. juni 2015 nr. 716 om framande organismar under naturmangfaldlova. Miljødirektoratet vurderer om arten det er søkt om å sette ut kan medføre risiko for uheldige følger for biologisk mangfald og om løyve kan gis. I handsaminga av saka skal Miljødirektoratet vurdere og fastsetje dei vilkåra som sjåast på som naudsynte for å hindre uheldige følgjer for det biologiske mangfald.
Det er ikkje eit eksplisitt forbod mot utsetjing av vilt i naturen, men utsetjing av framande viltarter i naturen må også være i samsvar med viltforskrifta. I viltforskrifta § 6-3 heter det at

"Dersom vilt som er innfanget i medhold av kapittel 2 er blitt tamt, eller det er usikkerhet knyttet til om viltet vil overleve i naturen, skal Mattilsynet kontaktes for å vurdere om utsetting er dyrevelferdsmessig forsvarlig. Mattilsynet kan beslutte avliving dersom utsetting ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig."

Departementet har til behandling 16 klagesaker frå 2019 om utsetjing av fasan og rapphøns til fuglehundtrening. Eg ynskjer ikkje å uttale meg konkret om desse sakene før dei er ferdig behandla. Miljødirektoratet har vidare, som representanten nemner, gitt løyve til innførsel og utsetjing av fasan og rapphøns i naturen for fuglehundtrening i 2020. Desse løyva er også påklaga, og direktoratet har førebels ikkje oversendt desse sakene til departementet. Eg ynskjer heller ikkje her å uttale meg før sakene er ferdig behandla av departementet.
Utsetting av vilt må være i samsvar med dyrevelferdslova. Eg er einig i at praksisen med utsetjing av vilt for trening av fuglehundar reiser nokre prinsipielle problemstillingar når det gjeld dyrevelferd. Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet har difor gjeve Mattilsynet og Miljødirektoratet eit oppdrag om å levere ei vurdering av korleis god dyrevelferd kan bli vareteke ved oppdrett og utsetjing av fasan og rapphøns i naturen for hundetrening, under dette om praksisen bør bli forbode.
Vidare er det klaga til Sivilombudsmannen over sakene frå 2019, slik representanten nemner. Departementet vil vente på den endelege fråsegna frå Sivilombudsmannen før vi fattar vår endelege avgjerd i klagesakene om utsetjing av fasan og rapphøns til hundetrening.