Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:50 (2020-2021)
Innlevert: 06.10.2020
Sendt: 06.10.2020
Besvart: 13.10.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): På hvilke måte mener statsråden at regelverket eventuelt kan endres for å gi PST bedre muligheter til å jobbe med påvirkningsoperasjoner?

Begrunnelse

Dagens Næringsliv hadde nylig en større sak om påvirkningsoperasjoner, som øker i omfang under koronakrisen og som E-tjenesten advarer mot. Det fremgår samtidig i saken at PST i dag mangler et regelverk for å kunne håndtere påvirkningsoperasjoner.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Det vises også til spørsmål og svar på spørsmål nr. 23 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Jenny Klinge.

Både Etterretningstjenestens og PSTs åpne trusselvurderinger peker på at etterretnings- og påvirkningstrusselen fra fremmede stater utgjør en av de største truslene mot nasjonal sikkerhet i Norge. Dette er en utfordring som regjeringen og jeg tar på største alvor. Det er viktig at nasjonale myndigheter og samfunnet forøvrig har god kunnskap om trusselbildet, slik at vi kan finne gode tiltak for å øke motstandsdyktigheten mot slik påvirkning.

Justis- og beredskapsdepartementet foretar løpende vurderinger om behovet for endringer i dagens lovgivning, herunder om PST har et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å møte dagens utfordringsbilde. Dette inkluderer også å følge med på regelverksutviklingen i land som Norge kan sammenlignes med. Nylig har Danmark foretatt endringer i den danske straffeloven som gjør det straffbart å sette fremmede staters etterretningstjenester i stand til å utøve påvirkningsvirksomhet i Danmark.

Justis- og beredskapsdepartementet er kjent med de særlige utfordringer som fremmede staters påvirkningsoperasjoner representerer. Arbeidet med å sikre PST et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag er et pågående arbeid. I dette arbeidet må det foretas grundige vurderinger av hvordan disse truslene fra fremmede stater best kan møtes, og det må samtidig også ses nøye på hvordan ulike former for tiltak eventuelt vil kunne berøre ytringsfriheten og personvernet.