Skriftlig spørsmål fra Ingrid Heggø (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:68 (2020-2021)
Innlevert: 07.10.2020
Sendt: 08.10.2020
Besvart: 16.10.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingrid Heggø (A)

Spørsmål

Ingrid Heggø (A): Arbeidslivet på kysten er avhengig av arbeidsinnvandring, og brorparten av arbeidarane kjem frå Aust-Europa som har høgre smittetal enn vi har i Norge. Det er lite som er gjort for å førebu næringslivet godt nok på korleis overholde smittevernreglane på brakkeriggar og det manglar nasjonale veiledere for det.
Vil statsråden ta eit initiativ til å lage nasjonale veiledere for arbeidere som bur i brakkerigger?

Begrunnelse

Arbeidslivet langs heile kysten vår er avhengig av arbeidsinnvandring. Dei fleste arbeidsinnvandrar kjem frå Aust-Europa og mange jobber i tre og firevekers turnuser. Der dei reiser til heimlandet i friperioden. Ein vert så testa når ein landar i Norge att og testa på nytt etter omlag fem dager når testen er negativ. Er også test nr. to negativ så er ein ute av karantena både i jobb og fritidssamanheng. Dei fleste plassar så bur arbeidsinnvandrarane i dei ordinære brakkeriggane også i karantenetida.
Karantene fungerar svært bra når ein bur i eigen leiligheit eller einebustad med familien. Reglane for å hindre smitteoverføring er i prinsippet lik for alle med god hygene, holde avstand og vere heime når ein er forkjøla og sjuk. Men dei fleste av dei utanlandske arbeidarane skal ha karantenetida si i brakkerigger med felles kantine og hygeneforholda er av ein annan karakter enn i eigen bustad. Det er også store utfordringer med å kunne holde rett avstand.
Hyllestad kommune har diverre fått eit alvorleg utbrot av Covid 19. Hjørnesteinsbedrifta i kommunen på 1400 innbyggere og som har om lag 300 innleigde arbeidarar har måtta stenge ned. Det har også barnehage og skule, og alle tilsette ved Havyard er sett i karantene, over 60 er smitta. Det vert sagt at smitten har skjedd i brakkeriggane og pendlarane kjem også frå land med høgre smitte enn kva vi har.
Situasjonen i Hyllestad er alvorleg for heile kommunen og for framtida til hjørnesteinsbedrifta som no er nedstengt av myndigheitene. Det er vanskelig å sjå nokon lett løysing på problemstillinga, men det ville ha vore til god hjelp for bedriftene å hatt nasjonal veiledningsmatriell frå nasjonale myndigheiter. Ein kan ikkje belaste den enkelte bedrift med å lage ros analyse på bustadsituasjonen, og i fleire tilfeller er ansvarsområde mellom bedriftene og kommunen vanskeleg å trekke i dagens situasjon noko som burde vore oppklart i ein nasjonal veiledar. Eg har tidlegare spurt statsråden om ein var villig til å yte ekstrahjelp til små sårbare kommiunar som hadde høg arbeidsinnvandring. Dette svara statsråden negativt på. No er situasjonen også slik at permitteringsreglane ikkje lenger er med to dagers lønsplikt, noko som kan på føre store ekstrakostnader for bedrifta.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helsemyndighetene har i samarbeid med sektorene under hele epidemien lagt til rette for at næringslivet har hatt mulighet til å benytte utenlandsk arbeidskraft. Vi har dermed både åpnet for innreise til tross for innreiseforbud, og ved å åpne for delvis unntak fra karanteneplikt i arbeidstiden der dette av sektorene ble oppfattet som viktig for å holde hjulene i gang og hvor nødvendig smittevern fremdeles kan opprettholdes (funksjoner som er kritisk viktig for samfunnet). Det er viktig å understreke at bruk av unntak fra innreisekarantene må vurderes av den norske arbeids- eller oppdragsgiveren. Det er noe økt risiko for smitte ved å bruke unntak fra innreisekarantene istedenfor karantene i 10 dager, og arbeids- eller oppdragsgiveren må både vurdere behovet for å benytte unntak og hvilke tiltak som kan iverksettes for å minimere risikoen for smittespredning.
Det er en forutsetning for bruk av utenlandsk arbeidskraft som i utgangspunktet har innreisekarantene at arbeidsgiver ved ankomst sørger for innkvartering ved egnet karantenested, slik at de ankomne arbeidstakerne ikke smitter andre i karantenetiden. Dette kravet følger av covid-19-forskriften§ 6. På Folkehelseinstituttets nettsider om karantene og isolering gis det nærmere definisjon av «egnet sted», og i konkrete svar på henvendelser om bruk av utenlandsk arbeidskraft og innkvartering, har Helsedirektoratet presisert at brakker og andre boenheter med felles fasiliteter der folk som ikke tilhører samme husstand og bor sammen, ikke kan regnes som «egnet sted» for karantene. For at det skal være egnet, må det være mulig å holde 2 meters avstand til andre og som minstekrav må man ha eget rom og bad/toalett.
Råd om den praktiske gjennomføringen av karantene vil virksomheten normalt kunne få via egen bedriftshelsetjeneste eller gjennom kontakt med bedrifter som gir slik rådgivning, alternativt gjennom råd fra kommunen.
Dersom arbeidstakeren er smittet med covid-19, så vil isolering anses som helsehjelp. Dette innebærer at kommunen har ansvar for å sørge for egnet oppholdssted ved isolering av smittede. For utenlandske arbeidere fra EØS/Schengen-området vil kostnaden for dette dekkes av kommunen, på lik linje med kommunens egne innbyggere.
Det er allerede i dag gitt regulering og noe veiledning ved bruk av utenlandsk arbeidskraft og praktiseringen av karantene ved ankomst. Jeg mener at ytterligere veiledning fra myndighetene ikke vil løse utfordringen knyttet til at virksomheter ikke kan tilby de ankomne arbeidstakerne lokaler som er «egnet sted» for karantene og heller ikke har avtaler om alternativ innkvartering beregnet til bruk i karantenetiden eller ved lokale utbrudd for utenlandske arbeidere som må i karantene.
Etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet igangsatt og formalisert et samarbeid med Standard Norge om utarbeidelse av bransjestandarder for smittevern. Gjennom slike standarder, kan bransjene selv utvikle råd og veiledning i forhold til de utfordringer bransjene avdekker knyttet til etablering av godt smittevern. Standardene vil bygge på gjeldende regelverk samt myndighetenes generelle råd og anbefalinger om smittevern og hygiene. Uklarheter om hva som er «egnet sted» for gjennomføring av karantene, kan eventuelt bringes inn i disse prosessene av bransjen selv. Jeg mener at det er viktig at både bransjen selv og virksomhetene tar ansvar og gjør egne vurderinger for å sikre at risikoen for smittespredning minimeres når unntak fra innreisekarantene benyttes.