Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:119 (2020-2021)
Innlevert: 13.10.2020
Sendt: 13.10.2020
Besvart: 19.10.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Mener statsråden det er akseptabelt at det er postnummeret som avgjør hvor lenge barn og unge med psykiske lidelser må vente før de får hjelp?

Begrunnelse

NRK har denne uken satt søkelys på at over 70 000 barn og unge i Norge har psykiske lidelser som trenger behandling, samt at det varierer sterkt hvor godt Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk undersøker barnets behov.
I Barneombudets nye rapport som ble lagt frem tirsdag, ser man at ventetiden fra henvisning til helsehjelpen har startet i BUP varierer fra 33 dager i gjennomsnitt i Helse Vest til 52 dager i Helse Midt-Norge.
Spørsmålsstiller mener dette er for dårlig, og at å prioritere at barn og unge som trenger hjelp, faktisk får det, er en av de viktigste oppgavene vi som samfunn har.
Spørsmålsstiller ønsker derfor et svar fra statsråden på om han mener dette er godt nok, og hva man skal gjøre for å sikre at ventetidene går ned og at det ikke er postnummeret som avgjør hvor raskt barn og unge får hjelp og behandling for psykiske lidelser.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Vi vet at det er variasjoner på mange områder både i somatiske tjenester og i psykisk helsevern og også uønsket variasjon. Dette er blant annet omtalt i Nasjonal helse og sykehusplan 2020-2023. Det er en klar politisk målsetning å gi likeverdige tilbud uavhengig av bosted. Barn og unge med psykiske lidelser har likeverdig rett til nødvendig helsehjelp, og det er frister fastsatt i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften. For å sikre at psykisk helsevern for barn og unge blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav gjennomføres det jevnlige tilsyn med tjenestene.

Jeg deler representanten Hjemdal sin bekymring for ulikheter i tilbudet til barn og unge, men mener også at regjeringen har satt i verk viktige tiltak for å legge til rette for gode og likeverdige tjenester rundt i landet. Psykiske helsetjenester, og ikke minst tilbudet til barn og unge, er et prioritert område for regjeringen. Dette kommer til uttrykk blant annet i regjeringens opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

For lang ventetid kan føre til at helsetilstanden og prognosen forverres. Derfor har det vært et sentralt mål for regjeringen å få kortere ventetid innen både psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og sørge for at det er god oversikt over ventetider. I henhold til prioriteringsforskriften skal fristen for oppfyllelse av rett til nødvendig helsehjelp ikke overstige 65 virkedager for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser. Dette er maksimal ventetid for denne pasientgruppen, og pasienter som etter vurdering trenger helsehjelp raskere, har rett til dette. Jeg er opptatt av at barn og unge skal få raskest mulig hjelp, og det er et klart mål å få ventetidene ytterligere ned.

Innen 2021 skal ventetiden være under 35 dager for psykisk helsevern barn og unge og 40 dager for psykisk helsevern for voksne. Dette er mål som særlig er framhevet i styringsdokumentene til de regionale helseforetakene og som departementet løpende følger med på i styringsdialogen.

Den gjennomsnittlige ventetiden på landsbasis har gått ned hvert år siden 2013, med unntak av siste år. Totalt sett har ventetidene innen psykisk helsevern for voksne gått ned med 9 dager og innen psykisk helsevern for barn og unge med 8 dager siden 2013 [fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2020]. Den gjennomsnittlige ventetiden i psykisk helsevern barn og unge pr 1. tertial 2020 var 46,9 dager.

Det er variasjon i ventetid mellom helseregionene og mellom helseforetakene. Ifølge Helsedirektoratet var ventetiden lavest i Helse Vest med 40 dager og høyest i Nord med 52 dager pr 1. tertial 2020. Mellom helseforetakene er variasjonen større, fordi noen har kortere, og noen lenger gjennomsnittlig ventetid.

Det er viktig å fremheve at de pasientene som trenger det mest skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. Det er utviklet prioriteringsveiledere for de som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten, herunder prioriteringsveileder for psykisk helsevern barn og unge. I veilederne er det anbefalt hva som bør være maksimumsfrister for ulike tilstander, men det må gjøres konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Prioriteringsveilederne skal gi beslutningsstøtte, men også bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har.

Regjeringen har igangsatt flere tiltak for å skape mer likeverdige helsetjenester, herunder pakkeforløp for barn og unge med psykiske lidelser. Det er i år også lansert pakkeforløp for helsehjelp til barn i barnevernet. Pakkeforløp skal bl.a. bidra til forutsigbarhet, gode rutiner, kortere ventetider, brukermedvirkning, evaluering underveis, standard prosedyrer for samarbeid og fremdrift i utredning og behandling.

God samhandling mellom nivåene i helsetjenestene er viktig for gode og likeverdige tjenester. Etablering av helsefellesskap mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste skal bidra til dette. Helsefellesskapene skal se særlig på nettopp psykisk helse og tjenester til barn/unge. Jeg vil også nevne at de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å legge til rette for bedre samarbeid rundt henvisning til psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Erfaringer fra flere gode tiltak viser at det er mulig å sørge for raskere hjelp på riktig nivå. Samarbeid og gode rutiner i forbindelse med henvisninger vil også være viktig for å oppnå likeverdige tjenester uavhengig av bosted.

Regjeringen har bevilget tilskudd til opprettelse av FACT-ung-team. Dette er oppsøkende team i samarbeid mellom kommune og BUP som skal sikre bedre hjelp og langtidsoppfølging av barn med sammensatte og langvarige hjelpebehov. For å sikre at kommunene har tilstrekkelig kompetanse innen psykisk helse er kommunenes plikt til ha psykolog lovfestet fra 2020. Dette vil ikke minst komme barn og unge til gode.

Tiltakene har flere formål. Felles for dem er imidlertid at alle vil kunne bidra til å legge til rette for bedre og mer likeverdige tjenester.

Jeg er kjent med Barneombudets rapport, og denne rapporten vil inngå i grunnlaget for videre arbeid med å utvikle bedre og mer likeverdige tjenester. Tiltakene som er iverksatt, ivaretar mange av Barneombudets anbefalinger. Felles for flere av tiltakene er at de er relativt ferske og det vil gå noe tid før vi ser effekten av dem.

Jeg kan love representanten Hjemdal at dette er et område jeg fortsatt vil følge nøye med på fremover.