Skriftlig spørsmål fra Jonas Gahr Støre (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:198 (2020-2021)
Innlevert: 21.10.2020
Sendt: 22.10.2020
Besvart: 30.10.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Jonas Gahr Støre (A)

Spørsmål

Jonas Gahr Støre (A): Hva vil statsråden foreta seg for at rullestolbrukere skal kunne reise med tog i Norge på lik linje med andre?

Begrunnelse

Togreiser skal være et tilbud tilgjengelig for alle. Likevel møter rullestolbrukere på problemer når de skal ut og reise med tog.
Mange stasjoner er ikke tilrettelagt for rullestolbrukere. Ett eksempel er Kolbotn stasjon, der trappa opp til perrongen på den ene siden er så bratt at det er umulig å komme opp med rullestol selv om det er lagt ut skinner. Derfor må rullestolbrukere som skal sørover, først ta toget nordover for så å bytte over til et sørgående tog. Henvendelser fra rullestolbrukere viser at det er tilsvarende problemer på blant annet Slitu stasjon og Vevelstad stasjon.
Et annet problem som gjelder stadig flere, er reglene som nekter adgang på toget hvis stolen er for stor. Godt over 1000 mennesker i Norge bruker rullestolen Permobil X850, som de får gjennom NAV. Dette er en stabil stol som kan brukes i både kupert terreng og på glatt vinterføre og derfor gir brukerne muligheten til å leve verdige og innholdsrike liv. Stolen er ikke for stor til at det er mulig å få den om bord på et tog, men den er noen centimenter større enn det reglene tillater, og derfor blir mange avvist når de skal ut og reise.
Skal Norge nå ambisjonen om å bli et universelt utformet samfunn, må slike problemstillinger tas på alvor. Stasjonene må gjøres tilgjengelige for alle, og togene må kunne ta imot rullestolene folk får av det offentlige. Arbeiderpartiet tok opp dette med samferdselsministeren for et år siden, men ingenting har skjedd. Vi ser oss derfor nødt til å løfte saken på nytt.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: La meg starte med å si at jeg er helt enig i at ønsket situasjon er at alle stasjoner er universelt utformet og tilrettelagt for rullestolbrukere. Det er dessverre ikke situasjonen i dag. Samtidig vil jeg påpeke at det jobbes målrettet for å bedre tilgjengeligheten for alle brukere, også de som er avhengige av rullestol. Dette skjer blant annet i løpende dialog med Norges Handikapforbund, Blindeforbundet, Hørselshemmedes Landsforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon gjennom arbeidet i Toggruppen for universell utforming.

Selv om vi har langt å gå for å oppnå universell utforming på jernbanen, har det skjedd mye de siste årene. For seks år siden var kun to stasjoner på jernbanenettet klassifisert som universelt utformet, og ingen stasjoner hadde universelt utformet informasjonssystem. I dag er 31 stasjoner klassifisert som universelt utformet, og 96 som tilgjengelige. Tilgjengelig vil si at stasjonen har hjelpemidler eller har gjort spesielle tilpasninger av midlertidig karakter for å bedre tilgjengeligheten. Da Bane NOR lanserte den nye NÅ appen i april 2019 fikk stasjonene samtidig godkjent informasjonssystemet på alle togstasjoner som universelt utformet.

Universell utforming skal inngå i alle planer for oppgradering og bygging av ny infrastruktur innenfor alle de statlige infrastrukturvirksomhetenes ansvarsområde. For eksisterende togstasjoner der det ikke planlegges vesentlige endringer eller bygging av ny stasjon, er strategien å oppgradere for å bedre tilgjengeligheten. På noen togstasjoner kan universell utforming oppnås med forholdsvis enkle tiltak. Stasjoner på strekninger med flest reisende prioriteres, men sees også i sammenheng med andre forhold som kan komme frem i lokal planlegging. I h.h.t. Nasjonal transportplan 2018-2029 foreligger konkrete planer for ombygging av flere store stasjoner. Når disse stasjonene er universelt utformet vil trolig nær halvparten av alle av- og påstigninger kunne foregå på en universelt utformet stasjon. Og mange flere stasjoner vil være tilgjengelige. I arbeidet med Nasjonal transportplan for perioden 2022-2033 vil en fortsatt satsing på universell utforming være et viktig tema.

Når situasjonen er som den er, er det selvsagt ekstra viktig at rullestolbrukere får god og presis informasjon om hvilke muligheter og begrensninger som gjelder på den enkelte stasjon. Bane NOR tilbyr nå en stasjonsoversikt som viser hvilke fasiliteter og hvilken tilgjengelighet det er på de ulike stasjonene. Denne oversikten videreutvikles og forbedres kontinuerlig, i samarbeid med representant fra togoperatør og brukerorganisasjonene.

Videre har jeg bedt Jernbanedirektoratet om å vurdere mulighetene for en felles ordning for bestilling av assistanse. Jeg har fått opplyst at dette arbeidet nå gjennomføres i dialog med aktørene i Toggruppen for universell utforming, Statens vegvesen og Avinor. Et førsteutkast skal oversendes Samferdselsdepartementet innen 15. desember 2020.

Stortingsrepresentanten nevner en problemstilling knyttet til størrelsen på rullestolene i forhold til den størrelsesbegrensning som togselskapene setter. Disse begrensningene, som både går på rullestolens størrelse og vekt, er bestemt for å kunne ivareta sikkerheten til de reisende under transport, samt å kunne gi de reisende tilgang til handikaptoalett, ramper og heiser der det finnes. De norske reglene er faktisk på noen punkter litt mere romslige enn tilsvarende regler i EU. NAV har i dag en rutine for å informere alle som skal ha rullestol om størrelseskravet for rullestol på tog og buss, slik at brukeren kan vurdere rullestolen i forhold til sitt eget behov og egen bruk. Dette innebærer at NAV kan tildele rullestoler som er for store til å benyttes på tog eller buss, men da skal brukeren være informert om dette før valget tas. Det finnes en rekke alternative rullestoltyper som er innenfor de gjeldende størrelsesbegrensningene.

Jernbanedirektoratet vil følge opp denne problemstillingen med togoperatørene for å ta rede på om ovennevnte informasjonsrutiner fungerer godt nok, eller om det er behov for å endre rutinene for å unngå at det oppstår misforståelser.

Stortingsrepresentanten viser videre til Kolbotn stasjon som et eksempel på manglende tilgjengelighet. Stasjonen har en mellomplattform med bratt skinne ned til undergang, og det er umulig for rullestolbruker å kjøre selv. Til/fra hovedplattform i spor 1 går greit. Det er imidlertid lysning i sikte for Kolbotn stasjon. Bane NOR skal etter planen oppgradere stasjonen, både for å tilpasse den til fremtidens togtrafikk, og for å gjøre den sikrere og mer brukervennlig. Den nye stasjonen vil få universell utforming med ramper og trapper, det vil si at den er tilrettelagt for bevegelses- og synshemmede. Atkomst til plattformer blir gjennom en sentralt plassert undergang, som også skal gi gangforbindelse mellom torget og stasjonsbygningen. I den sørlige enden av stasjonen blir det etablert et område for blant annet handicap-parkering.