Svar
Knut Arild Hareide: Byvekstavtalene er langsiktige gjensidig forpliktende avtaler mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å nå nullvekstmålet for persontransport med bil. Avtalene er viktige verktøy for bedre samordning av areal- og transportpolitikken. Måloppnåelse forutsetter en sterk satsing på kollektivtransport, sykkel og gange, og en arealpolitikk som bygger opp under investeringene. Avtalene er ikke juridisk bindende, men basert på en forventning om at hver part bidrar til å oppfylle forpliktelsene på sine områder.
Det er inngått byvekstavtaler for Bergensområdet, Trondheimsområdet og Nord-Jæren som løper fram til 2029. For Osloområdet, som i dag har bymiljøavtale og byutviklingsavtale, foreligger det et fremforhandlet forslag til byvekstavtale. For Trondheimsområdet er det inngått tilleggsavtale basert på bompengeavtalen fra 2019. Tilbud som følger av bompengeavtalen er inkludert i byvekstavtalene for Bergensområdet og Nord-Jæren (som ble inngått tidlig i høst). De statlige forpliktelsene i de inngåtte/fremforhandlede avtalene er til sammen på om lag 63 mrd. kr. Dersom Oslo og Viken takker ja til statens tilbud basert på bompengeavtalen fra 2019 og inngår tilleggsavtale, vil forpliktelsene øke ytterligere.
De statlige forpliktelsene er fordelt på følgende områder:
• 50/50-prosjektene Fornebubanen og t-banetunnel i Osloområdet, Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen, Metrobuss i Trondheim og Bussveien på Nord-Jæren.
• Mindre investeringer i kollektiv-, gang- og sykkelprosjekter på riksvei, fylkeskommunal og kommunal vei.
• Belønningsmidler til investering i og drift av kollektivtransport og gang- og sykkeltiltak.
• Forpliktelsene som følge av bompengeavtalen fra 2019, dvs. tilskudd til reduserte bompenger, bedre kollektivtilbud og reduserte billettpriser på kollektivtrafikk samt tilskudd til fjerning av rushtidsavgift på Nord-Jæren.
Et kutt på 12 mrd. kr vil bety at staten reduserer sitt bidrag med om lag 19 pst. i forhold til forpliktelsene i disse avtalene. Lokale myndigheter vil ikke ha økonomisk handlingsrom over egne budsjetter til å kompensere for et kutt i denne størrelsesorden. Et slikt kutt vil dermed enten medføre økt bompengebelastning for at byområdene skal kunne realisere porteføljen, eller et omfattende kutt i prosjekter og tiltak. Dette vil igjen bidra til at nullvekstmålet ikke nås.
Mest alvorlig er at et slikt kutt vil innebære at staten bryter sin del av avtalene. Dette vil igjen medføre at statens troverdighet som avtalepart svekkes. Lokale parter vil i en slik situasjon ikke selv lenger føle den samme forpliktelsen til å innfri sin del av avtalene. Får vi en slik situasjon, vil byvekstavtaler ikke lenger være et egnet virkemiddel i det viktige arbeidet med å sikre bedre og mer miljøvennlige byer.
For å illustrere konsekvensen av å kutte det statlige bidraget til de fremforhandlede/inngåtte byvekstavtalene med 12 mrd. kr har vi sett på tre alternativer. Det finnes selvsagt flere mulige kombinasjoner.
I alternativ 1 er kuttet fordelt likt mellom belønningsmidler (-6 mrd. kr) og statlige programområdemidler til kollektiv-, gang- og sykkeltiltak (-6 mrd. kr) i perioden 2021-2029. Dette alternativet vil innebære at belønningsmidlene totalt sett reduseres fra om lag 10,4 mrd. kr til 4,4 mrd. kr, mens programområdemidlene totalt sett reduseres fra om lag 14,8 mrd. kr til 8,8 mrd. kr. Med en prosentvis lik fordeling av kuttet mellom byområdene vil alternativ 1 medføre følgende reduksjon av belønningsmidler og programområdetiltak (avrundet):
• Osloområdet: - 3 600 mill. kr
• Bergensområdet: - 3 300 mill. kr
• Trondheimsområdet: - 2 900 mill. kr
• Nord-Jæren: - 2 200 mill. kr
Mellom 40 og 90 pst. av belønningsmidlene er satt av til drift av kollektivtransporten i de fire byområdene. Dersom staten går bort fra sine forpliktelser i inngåtte/fremforhandlede avtaler, må det gjennomføres store kutt i dagens rutetilbud og/eller takstøkning. Et kutt i belønningsmidler vil også bety redusert satsing på holdeplassutbedringer, fremkommelighetstiltak for kollektivtransport og sykkelinfrastruktur.
Programområdemidler går til mindre investeringer i gang-, sykkel- og kollektivtiltak. Med et kutt i disse midlene vil det ikke være rom for en rekke planlagte holdeplassoppgraderinger, fremkommelighetstiltak for buss og kollektivfelt samt planlagte gang-/sykkelanlegg på riksvei. Et kutt i programområdemidlene vil videre bety at det ikke er rom for kollektiv-, gang- og sykkeltiltak på fylkeskommunale og kommunale veier, slik regjeringen åpnet for gjennom bompengeavtalen fra 2019. Det er meldt inn store behov for slike tiltak på lokalveinettet.
I alternativ 2 er 12 mrd. kr i kutt håndtert ved at staten trekker seg fra sin forpliktelse om 50 pst. statlig finansiering av t-banetunnel gjennom Oslo sentrum, som foreløpig er beregnet til om lag 9,7 mrd. kr. Ny t-banetunnel vil gi et mer robust t-banesystem og flere og hyppigere avganger. Den vil bidra til færre forsinkelser, et mer pålitelig t-banetilbud og bygge opp under ønsket areal- og byutvikling. Kapasiteten gjennom sentrum vil bli økt. Staten forpliktet seg til delfinansiering av t-banetunnel i Nasjonal transportplan 2018-2029, og det er nedfelt i fremforhandlet forslag til byvekstavtale for Osloområdet.
Resterende kutt er tatt ved å redusere programområdemidlene til kollektiv-, gang- og sykkeltiltak med om lag 2,3 mrd.kr. Et kutt som fordeles prosentvis likt mellom de fire byområdene med byvekstavtale vil bety følgende (avrundet):
• Osloområdet: - 700 mill. kr
• Bergensområdet: - 600 mill. kr
• Trondheimsområdet: - 600 mill. kr
• Nord-Jæren: - 400 mill. kr
Som omtalt under alternativ 1 vil kuttene i programområdetiltak bety redusert satsing på blant annet fremkommelighetstiltak for kollektivtransporten og gang- og sykkelinfrastruktur i byene og i omegnskommunene som utgjør en del av avtaleområdet.
I alternativ 3 er 12 mrd. kr i kutt håndtert ved at staten går bort fra forpliktelsene i bompengeavtalen fra 2019, som totalt utgjør 10,7 mrd. kr. Her er en eventuell tilleggsavtale for Osloområdet inkludert i beløpet. Dette kuttet vil bety at lokalt vedtatte reduksjoner i bompengetakster og økt kollektivsatsingen i form av reduserte billettpriser og bedre tilbud ikke kan iverksettes. Nord-Jæren vil heller ikke få tilskudd for å kompensere for at rushtidsavgiften er fjernet.
Resterende kutt er tatt ved om lag 1,3 mrd. kr reduksjon i belønningsmidlene, prosentvis likt fordelt mellom de fire byområdene. Det samlede kuttet vil da fordele seg som følger (avrundet):
• Osloområdet: - 6000 mill. kr
• Bergensområdet: - 1900 mill. kr
• Trondheimsområdet: - 1300 mill. kr
• Nord-Jæren: - 2800 mill. kr
Som omtalt under alternativ 1 vil kuttene i belønningsmidler bety redusert kollektivtilbud og redusert satsing på holdeplassutbedringer, fremkommelighetstiltak for kollektivtransport og sykkelinfrastruktur.