Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:300 (2020-2021)
Innlevert: 02.11.2020
Sendt: 02.11.2020
Besvart: 11.11.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hva gjør finansministeren for å legge til rette for at utleiere av fast eiendom kan ettergi husleie til leietakere?

Begrunnelse

Slik regelverket er i dag, vil utleier av fast eiendom som er omfattet av frivillig registrering beregne utgående merverdiavgift ved fakturering av husleie. Utleier forskutterer og innbetaler merverdiavgiften til staten. I de tilfellene leietaker ikke betaler, sitter utleier igjen med momsregningen. I det tilfelle utleier ønsker å avhjelpe leietaker ved å ettergi hele eller deler av den fakturerte husleien, vil utleier ikke kunne tilbakeføre den innbetalte merverdiavgiften. Utleier er derfor tjent med å inndrive kravet og kaste ut leietaker, slik at avgiften kan fradragsføres etter reglene om tap på krav. Merverdiavgiftsloven setter på denne måten en effektiv stopper for å finne gode løsninger mellom leietaker og utleier. Finansdepartementet har i brev av 8. april 2020 vurdert at betalingsutsettelser avhjelper likviditetsproblemene til utleier. Dette er åpenbart ikke lenger tilfelle, ettersom betalingsmislighold i svært mange tilfeller har hatt en varighet langt utover gitte betalingsutsettelser. Betalingsutsettelser løser heller ikke problemene knyttet til ettergivelse.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Spørsmålet fra stortingsrepresentant Limi gjelder utleiere av fast eiendom som har valgt å være merverdiavgiftspliktig for utleien. Slik registrering gir utleier rett til fradrag for inngående merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester til virksomheten, og plikt til å oppkreve utgående merverdiavgift på omsetningen (husleien), på samme måte som andre merverdiavgiftspliktige virksomheter.
Merverdiavgiftsreglene har til dels vesentlig betydning for en rekke ulike virksomheter, som i større eller mindre grad kan være i konkurranse med hverandre. At merverdiavgiften skal være nøytral har støtte i grunnleggende hensyn som likebehandling og økonomisk effektivitet, dvs. å unngå at merverdiavgiften vrir forbruk og produksjon. Konkurransenøytral merverdiavgift er i noen grad også en EØS-rettslig forpliktelse.
Merverdiavgiftssystemet er basert på at hvert omsetningsledd fakturerer og innbetaler utgående merverdiavgift på sitt avgiftspliktige salg (utleie), og at denne avgiften kan bli fradragsført som inngående merverdiavgift av neste omsetningsledd. Denne symmetrien, mellom på den ene siden selgers oppkreving og innbetaling av merverdiavgift og på den andre siden kjøpers fradragsrett for inngående merverdiavgift, er sentral for det flerleddede merverdiavgiftssystemet. Symmetrien sikrer at merverdiavgiften er den samme uavhengig av hvor mange ledd det er i omsetningskjeden. I tillegg blir merverdiavgiften enkel og praktikabel. Endelig vil kontroller og forebyggende tiltak mot merverdiavgiftssvindel vanskeliggjøres dess flere avvik det er fra den ovennevnte symmetrien.
Stortingsrepresentant Limi begrunner sitt spørsmål til dels med regelverket for tap på krav. Ved tap på krav brytes den ovennevnte symmetrien; selger kan redusere den utgående avgiften som skal innbetales til staten, uten tilsvarende endring av kjøpers fradragsrett. I tapstilfellene kan altså kjøper ha fradragsrett for det avgiftsbeløpet selger fakturerte ved salget, selv om selger pga. reduksjonen i utgående avgift ikke betaler noe merverdiavgift til staten for det aktuelle salget. Avgiftsbehandlingen av tap på krav gjenspeiler at kjøpers manglende betaling medfører en asymmetri i ytelsene mellom partene, og at årsaken til denne asymmetrien ligger utenfor selgers kontroll.
Det vil kunne ha vesentlige negative konsekvenser dersom kjøper også i andre situasjoner enn tapstilfellene, skal kunne fradragsføre høyere beløp enn det selger plikter å innbetale til staten. Jeg viser til det ovennevnte om at merverdiavgiften skal være nøytral, enkel og robust, også mot kriminalitet.
Jeg vil derfor holde fast ved at det skal være symmetri mellom det beløpet selger (utleier) plikter å innbetale til staten og det beløpet som kjøper (leietaker) kan ha fradragsrett for, selv om selger helt eller delvis ettergir vederlagskravet. En eventuell utvidelse av selgers (utleiers) adgang til å nedjustere det avgiftsbeløpet som skal innbetales til staten, vil i så fall måtte føre til et korresponderende redusert fradragsberettiget beløp for kjøper (leietaker). Det er etter min vurdering ikke grunnlag for å vurdere slike endringer av regelverket.
Stortingsrepresentant Limi har vist til Finansdepartementets brev 8. april 2020, og nærmere bemerkningene knyttet til utsettelse av frister for innbetaling av merverdiavgift. Jeg gjør oppmerksom på at departementet i brevet også omtaler grensen mellom det som på den ene siden kan omtales som selgers kommersielt begrunnede nedjusteringer av vederlaget, og på den andre siden blant annet selgers ettergivelse av krav. Førstnevnte tilfeller kan, som omtalt i brevet, gi grunnlag for at selger (utleier) reduserer innberetningen og innbetalingen av merverdiavgift. Dersom utleier allerede har fakturert husleie, f.eks. med 80’ med tillegg av 20’ i utgående merverdiavgift, og deretter setter ned leien til 50’ (40’+10’) for den samme perioden pga. endrede markedsforhold under virusutbruddet, må utleier utstede kreditnota. Kreditering sikrer at leietaker ikke fradragsfører mer enn 10’, og dokumenterer grunnlaget for at utleier bare innbetaler merverdiavgift med dette beløpet, dvs. merverdiavgiften av det reduserte vederlaget.