Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:410 (2020-2021)
Innlevert: 11.11.2020
Sendt: 12.11.2020
Besvart: 18.11.2020 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Kan statsråden garantere at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om hvordan de nå utsatte kapittel 7 og 8 av etterretningstjenesteloven skal tilpasses norske forpliktelser og hvilke vurderinger som blir gjort i henhold til dette?

Begrunnelse

10. november annonserte regjeringen at det er nødvendig å utsette implementeringen av ikrafttredelsen av etterretningstjenesteloven kapittel 7 og 8. Bakgrunnen for dette er en rekke avgjørelser fra EU-domstolen som omhandler personvern sett i lys av masseinnhenting av data. Nettopp dette var det sentralt stridstemaet da loven ble behandlet. Loven ble vedtatt tross sterke innsigelser fra både presseorganisasjonene og andre tunge faginstanser på personvernområdet.
Regjeringen melder i Prop. 1 S Tillegg 1 følgende:

“Dersom analysen viser at det er påkrevd å endre etterretningstjenestelovens kapittel 7 og 8 på ett eller flere punkter, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, jf. Prop. 80 L (2019–2020) pkt. 11.5.3.5 og pkt. 11.6.”

Ettersom det nå er kastet grunnleggende tvil om lovligheten av de delene av etterretningstjenesteloven som omhandler tilrettelagt innhenting, er det av stor viktighet at statsråden kommer tilbake til Stortinget for å orientere om departementets vurdering av saken. Dette er selvsagt nødvendig om kapitlene i loven må endres som følge av de overnevnte EU-dommene, men også dersom statsråden vurderer det slik at kapitlene ikke må endres. Dette for å sikre legitimiteten til vurderingene departementet gjør seg på et område hvor balansegangen mellom personvernhensyn og nasjonal sikkerhet er svært utfordrende.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Vi er i gang med å analysere EU-domstolens tolkingsavgjørelser av 6. oktober i år. Vi avventer dessuten to forestående storkammeravgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i sakene Big Brother Watch mfl. mot UK og Centrum for rättvisa mot Sverige. Det er foreløpig uklart når disse avgjørelsene vil foreligge. Sakene ventes å gi avklaringer av de menneskerettslige rammene for innhenting av data i bulk av hensyn til nasjonal sikkerhet.

Dersom den rettslige analysen av de overnasjonale domstolenes avgjørelser skulle vise at det er nødvendig å endre etterretningstjenesteloven kapittel 7 og 8 på et eller flere punkter, vil man følge den alminnelige prosessen for lovarbeid hvor Stortinget vil få fremlagt endringsforslagene til behandling på vanlig måte. Dersom den rettslige analysen kommer til at det ikke er behov for å gjøre endringer i de vedtatte kapitlene, vil disse kunne settes i kraft, jf. etterretningstjenesteloven § 12-1 som legger denne myndigheten til Kongen. Det er etter mitt syn naturlig at Stortinget i et slikt tilfelle på egnet måte gjøres kjent med regjeringens vurderinger.