Audun Lysbakken (SV): Kan statsråden garantere at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om hvordan de nå utsatte kapittel 7 og 8 av etterretningstjenesteloven skal tilpasses norske forpliktelser og hvilke vurderinger som blir gjort i henhold til dette?
Begrunnelse
10. november annonserte regjeringen at det er nødvendig å utsette implementeringen av ikrafttredelsen av etterretningstjenesteloven kapittel 7 og 8. Bakgrunnen for dette er en rekke avgjørelser fra EU-domstolen som omhandler personvern sett i lys av masseinnhenting av data. Nettopp dette var det sentralt stridstemaet da loven ble behandlet. Loven ble vedtatt tross sterke innsigelser fra både presseorganisasjonene og andre tunge faginstanser på personvernområdet.
Regjeringen melder i Prop. 1 S Tillegg 1 følgende:
«Dersom analysen viser at det er påkrevd å endre etterretningstjenestelovens kapittel 7 og 8 på ett eller flere punkter, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, jf. Prop. 80 L (2019–2020) pkt. 11.5.3.5 og pkt. 11.6.»
Ettersom det nå er kastet grunnleggende tvil om lovligheten av de delene av etterretningstjenesteloven som omhandler tilrettelagt innhenting, er det av stor viktighet at statsråden kommer tilbake til Stortinget for å orientere om departementets vurdering av saken. Dette er selvsagt nødvendig om kapitlene i loven må endres som følge av de overnevnte EU-dommene, men også dersom statsråden vurderer det slik at kapitlene ikke må endres. Dette for å sikre legitimiteten til vurderingene departementet gjør seg på et område hvor balansegangen mellom personvernhensyn og nasjonal sikkerhet er svært utfordrende.