Skriftlig spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:555 (2020-2021)
Innlevert: 24.11.2020
Sendt: 24.11.2020
Besvart: 01.12.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Hvor mye må eiendomsskatten øke for å a) utgjøre en like stor andel av økonomien som gjennomsnittet i OECD og b) utgjøre en like stor andel av økonomien som gjennomsnittet i OECD gitt at formuesskatten i Norge fjernes?

Begrunnelse

I svar på skriftlig spørsmål nummer 1060 fra AP går det fram at kapitalbeskatningen i land i OECD utgjør 5,7 pst av økonomien. Dette er høyere enn Norges andel på 3,4 pst, noe som hovedsakelig skyldes høy skatt på eiendom i OECD-land. Høyre vil fjerne formuesskatten og argumenterer med at utenlandske eiere ikke betaler den, men ser da bort fra at utenlandske eiere betaler andre former for skatt på kapital, slik som eiendomsskatt. Dersom en slik logikk skal følges til punkt og prikke må det øvrige skattesystemet i Norge tilpasses utlandet, slik at utenlandske eiere og norske betaler like mye eiendomsskatt.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen vil legge til rette for privat eierskap og investeringer i norsk næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Norske og utenlandske eiere beskattes forskjellig avhengig av det enkelte lands innretning av skattesystemet når det gjelder eiendom, formue, utbytte, selskapsoverskudd, gevinster mv. I motsetning til de fleste land, har Norge formuesskatt, og lavere formuesskatt vil redusere den samlede skattebelastningen for norske eiere.
OECD oppgir at eiendomsskatt i Norge utgjorde 1,2 pst. av samlet proveny i 2018 (16,0 mrd. kroner). Dette inkluderer arealavgiften på kontinentalsokkelen, som utgjorde 1,8 mrd. kroner. I OECD-landene utgjorde provenyet fra eiendomsskatt i 2018 om lag 3,1 pst. av samlet proveny til det enkelte medlemslandet, i gjennomsnitt. Den norske eiendomsskatten må dermed økes med om lag 1,9 pst. av samlet proveny (om lag 26 mrd. kroner) for å komme på nivå med OECD-gjennomsnittet i 2018.
OECDs statistikk som viser «taxes on property», omfatter i hovedsak formuesskatt, eiendomsskatt, dokumentavgift og andre kapitaltransaksjonsavgifter, arveavgift og skatt på gaver. Dette er skatter på kapitalbeholdning, og omfatter ikke skatt på kapitalinntekt, f.eks. utbytte. De oppgitte tallene i begrunnelsen for spørsmålet tar utgangspunkt i OECDs definisjon av “taxes on property“.
Departementet tolker spørsmål b) dit hen at representanten ønsker å få et anslag på hvor mye den norske eiendomsskatten må øke for at samlet «skatt på kapital», definert som «taxes on property», i Norge skal komme på samme nivå som gjennomsnittet for OECD-landene, gitt at formuesskatten fjernes. Samlet «skatt på kapital» i Norge utgjorde i henhold til OECDs definisjonen om lag 3,3 pst. av samlet proveny i 2018. Av dette utgjorde proveny fra formuesskatten om lag 1,5 prosentenheter. I OECD-landene utgjorde i 2018 samlet «skatt på kapital» om lag 5,5 pst. av samlet proveny til det enkelte medlemslandet, i gjennomsnitt. Hvis formuesskatten i Norge fjernes, må eiendomsskatten dermed økes med 3,7 pst. av samlet proveny (om lag 51 mrd. kroner) for at samlet «skatt på kapital» i Norge skal komme om lag på nivå med OECD-gjennomsnittet i 2018.