Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:616 (2020-2021)
Innlevert: 30.11.2020
Sendt: 30.11.2020
Besvart: 03.12.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Etter 13 år i Norge, fikk en 18-åring fra Asker nylig endelig vedtak fra Utlendingsnemnda om utvisning fra Norge. Vedtaket har utløst sterke reaksjoner, blant annet i form av et opprop fra Høyre-ordfører Lene Conradi og resten av partiene i Asker, unntatt FrP. Asker-politikerne ber regjeringen «endre regelverket slik at det kan gis amnesti for enslige mindreårige med lang oppholdstid og sterk tilknytning i spesielle tilfeller».
Vil justisministeren vurdere endringer slik at 18-åringen og andre i hans situasjon kan få bli?

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: La meg først si at jeg har stor forståelse for at utlendingssaker som omhandler barn med lang oppholdstid i Norge vekker engasjement. I den omtalte saken skal hovedpersonen, som nå er voksen, ha tilbragt 13 år i Norge. Saken har vært mye omtalt i media den siste tiden.
Jeg har også notert meg at Utlendingsnemnda uttaler i media at årsaken til vedtaket var at mor i nevnte sak skal ha oppgitt uriktig nasjonalitet til norske myndigheter, opplysninger som i sin tid førte til at hun og barna fikk en oppholdstillatelse det senere er konkludert med at de ikke skulle ha fått. Saken har vært behandlet av både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Begge instanser ga Utlendingsnemnda medhold i at deres vedtak var gyldig. Anke til Høyesterett ble ikke tillatt fremmet.
Som kjent er avgjørelsesmyndigheten for enkeltsaker etter utlendingsloven lagt til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Som statsråd kan jeg ikke gå inn i detaljene i sakene eller hvilke avveininger som konkret er gjort. Men på generelt grunnlag kan jeg si at denne saken illustrerer hvilke vanskelige dilemmaer og avveininger utlendingsmyndighetene står overfor.
I 2014 ble Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre enige om at det var behov for å gi føringer for vurderingen av oppholdstillatelse til barn på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket (utlendingsloven § 38). Intensjonen var å sikre at barnets beste ble tillagt større vekt enn tidligere. På denne bakgrunn gjorde Justis- og beredskapsdepartementet endringer i utlendingsregelverket. Utlendingsforskriften § 8-5 legger i dag opp til at det skal foretas en vurdering av barnets beste og barnets tilknytning til Norge, før dette avveies mot innvandringsregulerende hensyn i saken. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn, jf. utlendingsloven § 38, Grunnloven § 104 og Barnekonvensjonen artikkel 3.
Representanten spør om jeg vil endre regelverket og gi amnesti, slik at Mustafa Hasan og andre i samme situasjon kan få bli i Norge. Jeg ser ikke behov for ytterligere endringer etter det som ble vedtatt i 2014. Utlendingsloven § 38 – og for barn utlendingsforskriften § 8-5 – åpner allerede for å gi oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket. Lov og forskrift gir anvisning på en totalvurdering av alle relevante hensyn som foreligger i en sak. Lovgiver har også bestemt at innvandringsregulerende hensyn kan bli tillagt avgjørende vekt, selv om det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning. Vi kommer ikke unna at det til syvende og sist må foretas konkrete vurderinger i hver enkelt sak.