Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:617 (2020-2021)
Innlevert: 30.11.2020
Sendt: 30.11.2020
Besvart: 09.12.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hva har statsråden gjort for å unngå at norsk vannkraft blir stemplet som «ikke bærekraftig» i EUs nye klassifiseringssystem for bærekraftig finans, ser statsråden de potensielle konkurranseulempene dette kan få for norsk vannkraftproduksjon og hvordan vil statsråden ta grep for å unngå at norsk vannkraft blir pålagt urimelige krav fra EU som ikke gjelder for sol- og vindkraft?

Begrunnelse

I flere europeiske land har EUs nye klassifiseringssystem for bærekraftig finans skapt debatt. Nylig skrev NRK at det i forslag til nye klimaregler i EU påløper en risiko for at vannkraft kan stemples som «ikke bærekraftig». De nye kravene som foreslås om blant annet livsløpsanalyser av klimagassutslipp fra bygging og demontering av vannkraftanlegg, og en minimumsproduksjon av strøm i forhold til arealet av anlegget, stilles derimot ikke for sol- og vindkraft.
Norge har naturgitte fordeler og svært gode forutsetninger for å øke vannkraftproduksjonen i årene som kommer, i takt med elektrifisering av samfunnet og økt etterspørsel etter fornybar energi. Da er det urovekkende at EUs forslag til nytt klassifiseringssystem for bærekraftig finans ser ut til å favorisere sol- og vindkraft over vannkraft. Hvis endelig vedtatt kan EUs nye klassifiseringssystem i verste fall utgjøre en trussel og stor konkurranseulempe for norsk vannkraft i årene som kommer.
EUs klassifiseringssystem kan få stor effekt på hvilke prosjekter som vil dra nytte av den grønne finanstrenden, og i verste fall vil både ny vannkraft og opprusting av eksisterende anlegg bli dyrere å finansiere.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: For å nå Parisavtalens mål, er det nødvendig med betydelige private investeringer frem mot 2030. Europakommisjonen la i mars 2018 frem en handlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst. Hovedmålene i handlingsplanen er å dreie privat kapital over mot mer bærekraftige investeringer. Dette er et viktig virkemiddel i Europa i tilknytning til "European Green Deal" ("Europas grønne giv"). Det ble gitt et generelt innspill fra norsk side på dette arbeidet sommeren 2020.

Som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen trådte et av de første delene av regelverket for bærekraftig finans, den såkalte "klassifiseringsforordningen"[1], i kraft i EU 12. juli 2020. Formålet med forordningen er å etablere en felles forståelse av hvilke aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige. Forordningen skal gjøre det lettere for investorer å sammenligne investeringsmuligheter og gi selskaper insentiver til å gjøre sine forretningsmodeller mer bærekraftige. I tillegg er hensikten at regelverket skal redusere muligheten for at finansielle produkter markedsføres som grønne uten å ha beviselige klima- eller miljøeffekter.

Finansdepartementet gjennomfører nå en høring i Norge av forslag til lovbestemmelser for å gjennomføre klassifiseringsforordningen i norsk rett, med frist 8. januar 2020. Klassifiseringsforordningen legger føringene for hvilke økonomiske aktiviteter som skal anses som bærekraftige. Av dette regelverket fremgår det at økonomisk aktivitet som hører inn under EUs fornybardirektiv, herunder vannkraft, bidrar til begrensning av klimaendringer. I utgangspunktet skal slik aktivitet anses som bærekraftig, såfremt enkelte tilleggsvilkår også er oppfylt. Det er blant annet et krav om at aktiviteten ikke har skadelige virkninger på oppnåelsen av andre miljømål, og aktiviteten må oppfylle supplerende bærekraftkrav som utformes i underliggende regelverk.

Europakommisjonen har nå lagt frem et supplerende regelverk, med spesifikke kriterier som må oppfylles for at en økonomisk aktivitet kan anses som bærekraftig. Dette regelverket er nå på høring.

Norske myndigheter har formidlet synspunkter knyttet til den pågående høringssaken, og fremmer norske perspektiver og interesser, både overfor flere deler av Europakommisjonen, og medlemsland med interesser som oss. Det forberedes nå et norsk formelt innspill til denne høringen. Norge deltar også i en ekspertgruppe, "Technical Expert Group on Sustainable Finance", sammen med EUs medlemsland. Norske aktører har deltatt og gitt innspill til ekspertgruppens arbeid.

Det er ikke nå grunnlag for å trekke slutning om at vannkraft ikke vil anses som bærekraftig under det kommende regelverket. Det er for tidlig å si noe om hvordan de endelige, supplerende kriteriene vil bli seende ut, og hvordan de blir fortolket.

Regjeringen legger til grunn at den regulerbare vannkraften fortsatt skal være et konkurransefortrinn for Norge og følger det pågående arbeidet tett. Jeg kan likevel forstå bekymringene til den norske vannkraftbransjen, og kan forsikre om at regjeringen nå gjør det vi kan for å ivareta norske interesser.