Skriftlig spørsmål fra Jette F. Christensen (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:627 (2020-2021)
Innlevert: 02.12.2020
Sendt: 02.12.2020
Besvart: 08.12.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Jette F. Christensen (A)

Spørsmål

Jette F. Christensen (A): Det er i dag 40 millioner mennesker som lever i moderne slaveri, og 25 millioner er fastlåst i tvangsarbeid. I over ett år har vi ventet på forslaget til lov mot moderne slaveri som ligger til utredning i regjering.
Har ministeren glemt det?

Begrunnelse

15. november 2018 fremmet jeg følgende forslag i Stortinget:

"Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag til en lov mot moderne slaveri som forplikter næringslivet og staten til å rapportere om risiko og tiltak for å avverge og avdekke moderne slaveri knyttet til deres operasjoner og leverandørkjeder i Norge og globalt."

Forslaget ligger fremdeles til behandling ettersom regjeringen siden den gang innlemmet i mandatet til Etikkinformasjonsutvalget å se på ulike muligheter for en slik type lov i Norge.
Forrige uke var det et år siden de la frem sitt forslag og det ligger til utredning i regjering.
Med en lov mot moderne slaveri vil Norge vise at landet følger opp sine forpliktelser til FNs bærekraftsmål ved å iverksette konkrete tiltak for å oppnå bærekraftsmål 8.7, som omhandler utryddelsen av tvangsarbeid, moderne slaveri, menneskehandel og alle former for barnearbeid innen 2030.
En moderne slaverilov vil gjøre det klart at næringslivet ikke skal profittere på slaveri, og at selskaper må bruke sin innflytelse overfor leverandører og forretningsforbindelser i arbeidet for å avskaffe denne brutale praksisen i Norge og internasjonalt. Uten et tydelig lovverk og en proaktiv respons vil utnyttelsessituasjoner som eksisterer i arbeidslivet i Norge og i globale leverandørkjeder, raskt kunne bidra til at moderne slaveri øker, særlig når risikoen for å bli tatt og straffet fortsetter å være så lav som den er i dag.
Norge har et næringsliv som er samvittighetsfullt og ønsker å ta ansvar for menneskerettigheter hjemme og ute.
Undersøkelser foretatt av sivilsamfunnsorganisasjoner og næringsråd viser at mindre enn halvparten av norsk næringsliv kjenner til FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv (UNGP). Av norske selskaper med høy risiko for å bryte menneskerettighetene er det kun halvparten av bedriftene som foretar risikoanalyser. Noen bedrifter viser lederskap gjennom å ha velutviklede internsystemer som bidrar til å avverge og avdekke moderne slaveri, men mange selskaper henger etter.
Med lov, fulgt av retningslinjer og rapportering utviklet i samarbeid med næringslivet så de blir lette å følge, vil regjeringen bidra til at næringslivet lettere kan ta det ansvaret de ønsker å ta.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Respekt for menneskerettigheter og anstendig arbeid står høyt på min agenda. Det er for mange varer som selges i norske butikker i dag som produseres under kritikkverdige forhold, som ved barne- og slavearbeid.
Det er forankret i Granavolden-plattformen at regjeringen vil utrede en antislaverilov etter modell fra Storbritannia. Dette tiltakspunktet er fulgt opp gjennom Etikkinformasjonsutvalgets utredning om behovet for en lov om åpenhet om leverandørkjeder. Det er også forankret i Granavolden-plattformen at regjeringen vil følge opp arbeidet fra Etikkinformasjonsutvalget, blant annet ved å se på måter å styrke forbrukernes rettigheter til informasjon om hvordan varer er produsert.
Etikkinformasjonsutvalget overleverte sin rapport og lovforslag 28. november 2019. Siden da har utvalgsrapporten og lovforslaget vært på høring. Høringsfristen gikk ut i slutten av mars i år, og vi har mottatt mange høringsinnspill, totalt 76 stk. Høringssvarene kommer fra et bredt spekter av aktører, blant annet fra næringslivet, sivilsamfunn, fagforbund, kommuner og akademia. De aller fleste høringsinstansene er positive til en åpenhetslov slik Etikkinformasjonsutvalget foreslår. Instansene har likevel en rekke innspill til justeringer og forbedringer slik at loven blir mer praktisk gjennomførbar, effektiv og virker mer etter sin hensikt.
Jeg mener Etikkinformasjonsutvalget har levert en solid rapport, og et godt lovforslag. Det er likevel nødvendig at vi gjør grundige vurderinger av de innspillene vi har fått. Det er viktig at en åpenhetslov fungerer godt og etter sitt formål. Det må være så enkelt som mulig for virksomhetene å etterleve pliktene i en slik lov.
Det er etablert en interdepartemental arbeidsgruppe som skal følge opp ulike problemstillinger knyttet til Etikkinformasjonsutvalgets rapport og lovforslag, og vurdere innspillene fra høringsinstansene. I arbeidsgruppen deltar totalt 9 departementer. Det er for tidlig å si noe om når et lovforslag kan ventes fremlagt, men jeg kan forsikre om at dette arbeidet er høyt prioritert.