Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:665 (2020-2021)
Innlevert: 07.12.2020
Sendt: 07.12.2020
Besvart: 15.12.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Tor André Johnsen (FrP)

Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Hva ønsker samferdselsministeren å gjøre for å sørge for at flere utenlandske vogntog blir stoppet og kontrollert slik at vi kan få fjernet useriøse aktører med biler med feil og mangler fra det norske veinettet?

Begrunnelse

NRK hadde nylig en sak om at over 40% av kontrollerte vogntog på grenseovergangene på E6 ved Svinesund og E18 ved Ørje fikk kjøreforbud. Det var flere grove feil og mangler som resulterte i at de fikk kjøreforbud, slik som dårlige vinterdekk, kjettinger som ikke kan brukes, sjåfører som mangler kompetanse, manglende sikring av last etc. etc.
Det passerer tusenvis av utenlandske trailere over norske grenseoverganger daglig. Kun et mindretall, hvor det er mistanke om feil og mangler blir stoppet. I arbeidet med å redusere ulykkene på veiene er det avgjørende viktig at vi sørger for å fjerne useriøse aktører med biler, lastebiler og sjøfarer som rett og slett er trafikkfarlige. Det er viktig å ha kontinuerlig fokus på dette arbeide og sørge for at Statens Vegvesen prioriterer dette i tilstrekkelig grad.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Representanten viser i sin begrunnelse til et nylig NRK-oppslag fra kontroll ved Ørje og Svinesund hvor 40 % av de kontrollerte vogntogene fikk kjøreforbud. Innledningsvis vil jeg presisere at kjøretøy med slike alvorlige mangler absolutt ikke skal være på norske veier.
Statens vegvesen fokuserer på effektiv og målrettet kontrollvirksomhet. Sikring av last, vinterutrustning, kjøre- og hviletid, bremser og kabotasje er prioriterte oppgaver. Økt digitalisering av utekontrollen gjennom blant annet bruk av risikoklassifisering og skiltgjenkjenning bidrar til å effektivisere dette kontrollarbeidet. Statens vegvesen samarbeider også aktivt med andre kontroll- og tilsynsmyndigheter og næringsvirksomheter, gjennom bl.a. felles kontroller og utveksling av informasjon for å stoppe useriøse aktører. Ved spesielle aksjoner samkjøres aktivitet med ytterligere ressurser fra for eksempel toll og politi.
Jeg vil understreke at andelen kontrollerte kjøretøy med mangler ikke sier noe om hvor stor andel av vogntogene som har mangler. I 2021 forventer Statens vegvesen at mellom 400.000 og 500.000 kjøretøy vil være innom deres kontrollplasser. Av disse vil ca. 80.000 tunge kjøretøy plukkes ut til tungbilkontroll. Basert på risikovurdering og kontrollørenes gode kompetanse er målet å plukke ut de riktige kjøretøyene til kontroll – altså de hvor sannsynligheten for at det er feil og mangler er størst. Da vil også de som med stor sannsynlighet har alt i orden få kjøre raskt videre. Statens vegvesen har mål om at andelen kontrollerte kjøretøy hvor det avdekkes feil og mangler skal øke. Det betyr at kjøretøy med feil og mangler blir kontrollert hyppigere enn kjøretøy uten slike avvik og at andelen tunge kjøretøy med feil og mangler derfor er langt lavere enn 40 prosent.
Antallet ulykker med tunge kjøretøy de senere årene har gått ned, noe som er en svært positiv utvikling. Tall fra Statistisk sentralbyrå fra perioden 2012 til 2018 viser at antallet veitrafikkulykker med vogntog innblandet har gått ned med 55 prosent, fra 241 til 109. Samferdselsdepartementet laget i 2019 en sammenstilling av data fra Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) som foruten den nevnte ulykkesnedgangen bl.a. viser at tungbiler var involvert i 140 dødsulykker i perioden 2014-2018. Norske sjåfører var involvert i 75 prosent av disse dødsulykkene. En nylig gjennomført studie fra Transportøkonomisk institutt (TØI), viser at den relative ulykkesrisikoen likevel er høyere for utenlandske enn norske tungbiler, særlig i nord-, vest- og midt- Norge. Samtidig står de utenlandske tungbilene for en svært liten del av det totale trafikkarbeidet i Norge og også for en betydelig mindre del av personskadeulykkene.
Det er viktig å gi et riktig bilde av både omfanget og årsakene til tungbilulykkene, og jeg vil derfor nevne at tungbilsjåføren som oftest ikke er skyld i dødsulykkene med tunge kjøretøy, og at utenlandske kjøretøy er utløsende faktor bare i et fåtall av disse ulykkene. I 2019 var utenlandsk kjøretøy/fører bare utløsende faktor i en slik ulykke. 75 prosent av dødsulykkene forårsakes for øvrig av føreren av det andre kjøretøyet.
Det er selvsagt viktig at både norske og utenlandske kjøretøy med feil og mangler lukes ut til kontroll. Det samme gjelder useriøse aktører i markedet. Funnene i undersøkelsene viser også at målrettede tiltak er viktig. I den forbindelse vil jeg særlig nevne at Samferdselsdepartementet i samarbeid med Statens vegvesen har innført skjerpede krav til vinterdekk nå i 2020. Videre har departementet medvirket til at det er innført et felleseuropeisk krav til at yrkessjåfører skal ha kompetanse til å kjøre under krevende forhold, som trådte i kraft i år. Jeg håper og tror dette er tiltak som vil bidra til å få andelen ulykker og hendelser med tunge kjøretøy ytterligere ned.