Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:765 (2020-2021)
Innlevert: 15.12.2020
Sendt: 15.12.2020
Besvart: 07.01.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Helsevesenet står overfor en sårbar situasjon, og har et større behov for fagfolk. Sykepleierstudentene står klare til å jobbe, men mange blir nektet. Studentene har forsøkt å ta dette opp med utdanningsinstitusjonene og praksisinstitusjonene, men blir avvist.
Hvordan skal ministeren sørge for at utdanningsinstitusjonene blir kjent med at de ikke har lov til å nekte studenter å jobbe og hvor skal studenter som opplever dette henvende seg for å få slutt på en ulovlig begrensing på muligheten til å ta tilleggsjobb?

Begrunnelse

Mange sykepleierstudenter rundt omkring i landet har opplevd å bli nektet å ha en jobb ved siden av praksisstudier. Begrunnelsen for dette er økt fare for at studentene kan dra med seg smitte fra ei avdeling til den neste. Dette har medført at praksisinstitusjonene har innført egne bestemmelser for sykepleierstudentene som har jobb ved siden av praksis.
Flere studenter rapporterer at de blir nektet jobb ved siden av fullstendig. Andre har rapportert at praksisinstitusjonen har innført karantenetid etter avsluttet vakt på sin egen arbeidsplass, før de får gå ei vakt i praksis. For eksempel har sykehjemsetaten i Oslo besluttet at studentene må ha 48 timer karantene mellom jobb og praksis.
Praksisstudier utgjør ca. halvparten av sykepleierstudiet og ved å innføre slike type restriksjoner bidrar dette til at sykepleierstudentene kan gå flere måneder uten sin biintekt. Det sier seg selv at å leve på studielån er utfordrende, når bare husleia spiser opp nesten hele beløpet. Disse studentene er avhengig av sin biintekt, og mange står i en økonomisk knipe som gjør at de vurderer å avslutte studiene sine.
Dette var også en problemstilling i vår, og tidligere i høst. Da var Asheim tydelig på at praksisinstitusjonene kan ikke nekte sykepleierstudenter å jobbe i andre helseinstitusjoner. Dette roet situasjonen betydelig, og studentene fikk igjen lov til å jobbe. Etter at andre smittebølge kom til Norge, har igjen studentene begynt å bli nektet jobb ved siden av praksis. Situasjonen er like sårbar for studentene nå, som den var i høst.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Slik regelverket er i dag, kan ikke praksisstedet nekte studenter å jobbe i andre helseinstitusjoner. Arbeidsgivere kan imidlertid stille krav til sine ansatte for å ivareta pasientsikkerheten. Jeg er opptatt av at vi må se på erfaringene fra hvordan gjennomføringen av praksis har vært, før det vurderes om det er behov for å gjøre eventuelle endringer.
Jeg har jevnlig dialog med universitetene og høyskolene om hvilke konsekvenser koronaviruset har for utdanning, praksis og forskning. Jeg er opptatt av at studentene så langt som mulig skal kunne gjennomføre studiet til normert tid på en trygg og faglig forsvarlig måte. Også praksisstudier skal kunne gjennomføres på normalt vis så langt det lar seg gjøre, innenfor rammen av forsvarlig pasientsikkerhet. Det er viktig at studentene får et fullverdig læringsutbytte, og at de er godt kvalifisert for det yrket de skal ut i når de er ferdige med utdanningen.
Kunnskapsdepartementet fastsatte 13. mars, en midlertidig forskrift om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplan mv. i forbindelse med pandemien. Forskriften er forlenget til 1. juli 2021. Forskriften legger til rette for at institusjonene kan gjøre unntak fra forskrifter om rammeplaner og nasjonale retningslinjer, så langt det er nødvendig og forsvarlig. Det er dermed opp til universitetene og høyskolene å bruke den fleksibiliteten de har fått gjennom regelendringene til å finne gode løsninger på både undervisning og praksis for sine studenter.
Kunnskapsdepartementet har vært tydelige på at det ikke kan gjøres unntak fra kravene i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv (direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner). Direktivet regulerer blant annet timeantallet studentene må oppnå i løpet av studiet. Halvparten av sykepleierutdanningen skal være praksisstudier, det tilsvarer 2300 timer som må dokumenteres i henhold til kravene i direktivet. Institusjonene må derfor finne alternative løsninger, men samtidig sikre at kravene opprettholdes.
Utbruddet av koronaviruset har medført stor belastning på helse- og omsorgstjenestene. Arbeid og praksisstudier i helse- og omsorgstjenesten innebærer kontakt med syke og sårbare mennesker. For å ivareta sikkerheten til pasientene og minimere risikoen for helseskade må helse- og omsorgstjenesten kontinuerlig vurdere risiko for smitte hos egne ansatte. Risikoen for kryssmitte blant ansatte eller studenter som har arbeids- eller praksisforhold flere steder inngår i denne vurderingen. Universiteter og høyskoler samarbeider med kommuner og helseforetak om gjennomføring av praksisstudier i helseinstitusjoner. Samarbeidet har blant annet som mål at praksisstudier skal kunne gjennomføres på normalt vis så langt det lar seg gjøre, innenfor rammen av forsvarlig pasientsikkerhet.
Som del av den økonomiske krisepakken fikk over 235 000 studenter i mai et tilbud om å søke om et tilleggslån. I tillegg bevilget Stortinget 1 mrd. kroner ekstra for å gjøre deler av tilleggslånet om til stipend. Departementet har også fjernet inntektskravet frem til 31. desember 2020, for de studentene som bidrar i helse- og omsorgssektoren under krisen. Det betyr at studentene har kunnet jobbe så mye de vil frem til 31. desember, med tryggheten om at de beholder stipendet. Risikoen for smitte og hensyn til pasientsikkerhet kan likevel innebære at mulighetene til å arbeide andre steder i helse- og omsorgstjenesten enn der studentene er i praksis reduseres i tiden praksisperioden varer. Praksisstudier er en del av et studieprogram i høyere utdanning der formålet er å oppnå planlagt læringsutbytte, og er derfor ikke lønnet arbeid. Økonomisk kompensasjon til studenter vurderes i de årlige budsjettprosessene.
Medio mars 2020 vurderte Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet at det var behov for å etablere en struktur for koordinering mellom UH-institusjonene og helsetjenestene for å bidra til god samhandling. Departementene tok utgangspunkt i at saker så langt det er mulig bør og kan avklares lokalt mellom UH-institusjon og helseforetak eller kommune. Knutepunktfunksjonen som ble opprettet mellom utdanningsinstitusjonene, kommuner (ved KS) og regionale helseforetak skulle håndtere behov for samordning og dialog mellom sektorene på et mer overordnet nivå for å bidra til felles løsninger på felles utfordringer. Universitetene og høyskolene ble også bedt om å legge til rette for at studenter og ansatte kan tas i bruk i helsetjenestene. Institusjonene meldte inn over 20 500 personer (studenter og ansatte) til Helsedirektoratet som kan innrulleres som reservepersonell i helsetjenestene. Kunnskapsdepartementet ba også alle universiteter og høyskoler om å oppnevne en kontaktperson ved hver institusjon som skal ha kontakt med helsemyndighetene. Videre har Helsedirektoratet oversendt informasjon til universiteter og høyskoler om nye forskrifter og endring av regelverk som følge av pandemien. Jeg har fått tilbakemeldinger om at det samarbeides svært godt mellom UH-institusjoner og helseforetakene og kommunene. Dialogen virker preget av stor vilje, fleksibilitet og ønske fra begge sider om å finne løsninger.
Det er universitetene og høyskolene som er ansvarlige for å legge til rette for gjennomføring av utdanningene de tilbyr. Smittesituasjonen kan variere fra sted til sted, og dermed kan også eventuelle begrensninger og tiltak i utdanningene variere. Universitetet eller høyskolen studentene er tilknyttet må redegjøre for bakgrunnen for eventuelle restriksjoner knyttet til gjennomføring av praksisstudier, i lys av dialogen med helsetjenestene og hensynet til å verne pasientenes sikkerhet.