Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:782 (2020-2021)
Innlevert: 16.12.2020
Sendt: 17.12.2020
Besvart: 21.12.2020 av arbeids- og sosialminister Henrik Asheim

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Hva er livsløpskostnaden for samfunnet av at en ungdom som nå er arbeidsledig ikke kommer tilbake i jobb, men skyves varig ut av arbeid og over på trygd?

Begrunnelse

Koronaledigheten har rammet unge hardt. 8. desember var det over 60 000 som var registrert helt ledige og under 40 år. Vi ser også at mange av de som nå er ledige, har gått ledig lenge. Sammenlignet med i fjor var det nesten en tredobling i antallet som har vært arbeidssøkere i mer enn seks måneder, tidlig i desember. Mens det i november i år var nesten 100.000 flere enn i fjor som var registrert som arbeidssøkere, var det bare 166 flere arbeidssøkere på tiltak.
Det er fare for at ledigheten biter seg fast på høyt nivå og medfører en langvarig reduksjon i sysselsettingen. Basert på Yagan (2019) og Raaum og Røed (2006) estimerte ekspertgruppen for samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak i sin første rapport at «en økning i arbeidsledigheten i 2021 på en prosentenhet fører til en langvarig reduksjon i sysselsettingsandelen på 0,2 prosentenheter". Dette vil ikke bare gi et stort tap for den enkelte, men også for samfunnet.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Det medfører store menneskelige og økonomiske konsekvenser for den enkelte og for samfunnet når unge mister kontakten med arbeidslivet. De økonomiske kostnadene for samfunnet vil trolig i hovedsak knytte seg til tapt produksjonsverdi og skattefinansieringskostnader ved tapt skatteinngang og finansiering av ytelser, samt kostnader til arbeidsrettede tiltak og annen innsats fra Nav. Andre kostnader kan omfatte f.eks. økte utgifter til helsetjenester.
Departementet har ikke et modellapparat som gjør det mulig å foreta beregninger av livsløpskostnader for samfunnet ved at unge faller ut av arbeidslivet. Slike livsløpskostnader må uansett baseres på en rekke usikre forutsetninger, bl.a. om tidshorisont, utdanningsnivå, lønns- og produktivitetsutvikling, deltidsarbeid, tilknytning til arbeidslivet og mottak av ytelser over livsløpet.
Vista analyse utga i 2010 rapport nr. 2010/07 med typeeksempler av samfunnsøkonomiske kostnader ved at unge faller utenfor arbeid. Ett typeeksempel gjelder en person som fra 19 års alder er tre år i fullt arbeid, to år 50 pst. i arbeid, to år arbeidsledig, to år i behandling, og som etter hvert blir 100 pst. uføretrygdet i 35 år fram til pensjonsalder. Inkludert i regnestykket er kostnader ved behandling i 2 år, samt skattefinansieringskostnader av dagpenger, uføretrygd/AAP og behandling. Sammenlignet med en person som er i arbeid fra 19 års alder fram til pensjonering ved 62 år, er det samfunnsøkonomiske tapet på 11,8 mill. 2010-kroner. Oppjustert med veksten i grunnbeløpet i folketrygden blir dette 15,9 mill. 2020-kroner. I en annen rapport fra 2014 beregnet Vista Analyse nåverdien for samfunnet av å flytte en ungdom fra et livsløp uten arbeid til et livsløp med arbeid i 35 år til 11,6 mill. kroner 2013-kroner (Vista Analyse rapport nr. 2014/09). Oppjustert med veksten i grunnbeløpet blir dette 13,9 mill. 2020-kroner.
Disse beregningene illustrerer en størrelsesorden for de økonomiske kostnadene for samfunnet. Samtidig er resultatene som nevnt avhengig av forutsetningene som blir lagt til grunn.