Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:848 (2020-2021)
Innlevert: 05.01.2021
Sendt: 05.01.2021
Besvart: 15.01.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Når kommer regjeringens utlovede økonomiske krisestøtte til studentene, og vil den hjelpe alle som trenger det?

Begrunnelse

NRK melder 5. januar at to av fem studenter sliter økonomisk. Tallet er dobbelt så høyt som i befolkingen ellers. 12. desember sa statsråden til NRK at regjeringen jobber med en krisepakke som skal hjelpe studenter som «trenger det». I NRK-saken 5. januar nevner oppsiktsvekkende nok ikke statsråden i det hele tatt kriseløsningen som skal være under utarbeidelse, men svarer at han ikke kan love noe konkret, og «følger utviklingen tett.» Det samme svaret har statsråden dessverre gitt offentligheten på all etterlysning av økonomisk støtte til studenter siden juni 2020. Dette er et urovekkende tilbakesteg. NRKs spørreundersøkelse viser at det er studenter (og selvstendig næringsdrivende) som i størst grad rapporterer om trangere tider. Under krisen har regjeringen selv åpnet for flere studenter enn vanlig, og NRK dokumenterer nettopp det Arbeiderpartiet har advart om: Studenter er ekstra utsatt i økonomiske nedgangstider. Arbeiderpartiet har ved alle korsveier siden koronakrisen brøt ut, jobbet for en treffsikker og sosialt rettferdig krisestøtte. Vi bidro til å sikre studentmilliarden i vår, og ba i revidert nasjonalbudsjett om en videreført krisestøtte til studenter. Det kom ikke. Ansvarlig statsråd henviste i stedet studentene til sosialhjelp. Arbeiderpartiet etterlyste også forgjeves en kriseordning for studenter i høstens krisepakke og i statsbudsjettet for 2021. Det er svært viktig at ikke studenter tvinges til å avbryte studiene på grunn av økonomi. Det vil ramme sosialt skjevt og skape større ulikhet i samfunnet. Hittil har regjeringen vist liten forståelse for studenters økonomiske situasjon, og statsråden har ventet på sidelinja siden krisestøtten løp ut i juni. Nå kan ikke regjeringen trenere lenger. Regjeringen har et ansvar for å forhindre at studenter med svak økonomi faller fra. Det trengs rask og treffsikker økonomisk krisestøtte, og dessuten tiltak som fremmer studentvelferden i en krevende tid.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Mange opplever en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av Covid-19-pandemien, også studenter. I mars opplevde Norge den største ledighetskrisen siden andre verdenskrig med 400.000 registrerte arbeidsledige. Det var dramatisk både for samfunnet, men ikke minst for de enkeltmenneskene som opplevde å miste både jobben og inntekten med kort varsel.
Regjeringen iverksatte flere økonomiske tiltak, også for studenter. Gjennom NAV fikk vi på plass en lønnskompensasjonsordning. Formålet med den midlertidige ordningen var å forlenge den samlede perioden permitterte fikk full lønn i starten av permitteringsperioden fra 15 dager til 20 dager, samtidig som arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering ble redusert fra 15 dager til 2 dager. Studenter, inkludert utenlandske studenter som er medlem i folketrygden, er et eksempel på en gruppe som kvalifiserte til lønnskompensasjonsordningen, til tross for at de ikke har rett på dagpenger i etterkant av dette eller ordinær støtte i Lånekassen. På den måten tettet lønnskompensasjonsordningen et hull for studenter som hadde havnet i en vanskelig økonomisk situasjon i løpet av våren/sommeren. Ordningen varte ut august.
Så er det slik at studenter som hovedregel ikke kan motta dagpenger. I det midlertidige dagpengeregelverket regjeringen fikk på plass i vår, som er videreført til sommeren 2021, fjernet vi imidlertid alle begrensningene for å motta dagpenger mens man studerer, så fremt man ikke mottar støtte fra Lånekassen. Det betyr at studenter som er selvfinansiert gjennom for eksempel jobb, kan motta dagpenger.
Samtidig i vår ba Stortinget regjeringen om å finne en løsning gjennom Lånekassen for studenter som opplevde inntektsbortfall. I det arbeidet gjorde vi tre ting:

1. Vi utvidet fristen for å søke lån og stipend i Lånekassen slik at de som hadde planer om å selvfinansiere studiene sine gjennom jobb, men som opplevde å miste jobben eller bli permittert, likevel kunne søke om støtte i Lånekassen
2. Vi utbetalte i april restbeløpet for månedene frem til juni for å raskt sikre likviditeten til studentene.
3. Vi fikk på plass et tilleggslån på 26 000 kroner som studentene fikk tilbud om gjennom Lånekassen. Stortinget bevilget midler for å omgjøre deler av dette til stipend.

Ordningen med tilleggslån med delvis omgjøring til stipend var ment som et målrettet krisetiltak for å hjelpe de som var i en akutt vanskelig økonomisk situasjon. Det var 47 186 studenter som søkte tilleggslånet. Dette utgjorde om lag 20 prosent av de ca. 236 000 studentene i Lånekassen som fikk tilsendt tilbud om lånet. Totalt ble det utbetalt om lag 1,2 milliarder kroner i lån, hvorav nær 400 millioner gjøres om til stipend. At det ikke var flere studenter som søkte tilleggslånet kan tyde på at det var færre enn forventet som mistet inntekt og dermed ikke oppfylte vilkårene for lånet. Det kan også bety at mange studenter klarte seg økonomisk til tross for krisen, og det skal vi glede oss over.
Nå står vi i en ny, men noe mer kontrollert situasjon. Ledigheten er høy, men den er på langt nær så dramatisk som det vi opplevde i mars. Jeg har hatt gode møter med studentene for å diskutere innretningen på de nye økonomiske tiltakene jeg har varslet at kommer om kort tid.