Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:906 (2020-2021)
Innlevert: 10.01.2021
Sendt: 11.01.2021
Besvart: 19.01.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Støtter statsråden Helsedirektoratets nye målemetode for responstidsmålet i ambulansetjenesten, og erkjenner han at endringen innebærer at helsemyndighetene senker kravene til ambulanseberedskap?

Begrunnelse

Stortinget har sluttet seg til veiledende responstidskrav for ambulansetjenesten, om at 90 prosent av befolkningen skal nås med ambulanse innen 12 minutter i sentrale strøk og 25 minutter i spredtbygde strøk (Stortingsmelding nr. 43 (1999–2000)).
Helsedirektoratet rapporterte til og med 2017 hvorvidt denne målsettingen ble innfridd på kommunenivå. Tallene for 2017 viser at i det store flertallet av norske kommuner ankom ikke ambulansen hendelsesstedet innen de anbefalte responstidene i 90 prosent av utrykningene.
I Adresseavisen 6. januar 2021 kommer det frem at Helsedirektoratet nå endrer målemetoden for responstid i ambulansetjenesten. Snarere enn å måle hvorvidt responstidene oppfylles i 90 prosent av uttrykningene på kommunenivå, skal det oppgis om responstidene oppfylles i halvparten av utrykningene.
Spørsmålsstilleren oppfatter at det har vært et tydelig og uttalt mål for helsetjenesten at ambulansetjenesten skal innfri responstidene. Når den seneste tilgjengelige statistikken viser at man over hele landet har problemer med å oppfylle responstidsmålet, ville det vært naturlig at regjeringen og helsemyndighetene fremmet tiltak for å høyne ambulanseberedskapen. Med den nye målemetoden ser vi tvert imot at helsemyndighetene lemper på kravene til ambulansetjenestens responstid.
Endringen innebærer også at vi vil få mindre kunnskap om ulikheter i responstiden mellom sentrale og perifere strøk, og at responstiden vil fremstå kunstig lav i de områdene hvor ambulanseberedskapen allerede er dårligst. Dette er særlig bekymringsfullt i lys av at flere av landets helseforetak vurderer eller planlegger kutt i ambulanseberedskapen i spredtbygde områder.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helsedirektoratet har siden 2012 hatt et lovpålagt ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer. Utviklingen av indikatorer skjer i nært samarbeid med fagmiljø i helsesektoren, registermiljø, fagorganisasjoner og brukerrepresentanter.
Nasjonale kvalitetsindikatorer brukes til kvalitetsforbedring i tjenesten, og de skal gi politisk ledelse, myndigheter og ledere på alle nivå et godt grunnlag for planlegging og styring. Kvalitetsindikatorene skal også gi pasienter, brukere og pårørende informasjon om kvalitet og variasjon i tjenestetilbudet.
I NOU 2015:17 Først og fremst ble det anbefalt at responstid for ambulansetjenesten ble en nasjonal kvalitetsindikator. Helsedirektoratet utviklet og publiserte i 2016 en nasjonal kvalitetsindikator som viser andelen akutte hendelser hvor ambulansen er fremme innen de veiledende responstidene. Tiden måles fra et anrop til medisinsk nødtelefon 113 begynner å ringe i akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK-sentralen) til første ambulanse er på hendelsesstedet. I tillegg vises 90-persentilet som sier at i 90 prosent av hendelsene er ambulansen fremme innen dette antallet minutter.
Indikatoren har vært publisert på kommunenivå hvor kommunene enten har vært definert som tettbygde eller grisgrendte kommuner. Som følge av begrensinger i datagrunnlaget har det ikke vært mulig å differensiere mellom tettbygde og grisgrendte områder innad i kommunene. Helsedirektoratet opplyser at indikatoren har fått mye oppmerksomhet, og at det er rettet kritikk mot både datagrunnlaget og måten denne indikatoren er framstilt på. Indikatoren er nå under revisjon mens datagrunnlaget og måten data samles inn på gjennomgår nødvendig forbedring og kvalitetskontroll.
Som representanten Toppe skriver, ble de veiledende målene for responstid innført da fylkeskommunene hadde ansvaret for planlegging, utbygging og drift av ambulansetjenesten. Ambulanseområdene følger ikke lengre fylkesnivåene, men som hovedregel AMK-sentralenes opptaksområder. Helsedirektoratet opplyser at de veiledende målene i sin tid ikke var ment publisert på kommunenivå, men at det samtidig er stor oppmerksomhet knyttet til tilgangen til helsetjenester på kommunenivå. Ut fra en samlet vurdering, foreslår Helsedirektoratet å publisere den nasjonale kvalitetsindikatoren innenfor de enkelte AMK-områdene. Indikatoren vil vise andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er framme innen 12 minutter og andel akutte hendelser i grisgrendt strøk hvor ambulansen er framme innen 25 minutter.
Helsedirektoratet opplyser videre at de legger opp til å vise median responstid på kommunenivå. Begrunnelsen for å bruke median i stedet for 90 persentil, er at 90-persentil i liten grad egner seg på små datasett, og at små variasjoner gir store tilfeldige utslag. Målenivå for responstid er også drøftet i tidligere utredninger, som slår fast at 90-persentilkravet brukt på kommunenivå er uhensiktsmessig. Fra andre land er median responstid en foretrukket måte å uttrykke indikatorer knyttet til responstid for ambulansetjenesten på, ifølge Helsedirektoratet.
Det er fortsatt de veiledende målene fra St.meld. nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap som gjelder, og Helsedirektoratets foreslåtte endringer handler ikke om å senke kravene til ambulanseberedskap. Jeg mener det viktigste er at indikatoren innrettes på en hensiktsmessig måte slik at tjenesten kan bruke resultatene til forbedring og offentligheten kan få god informasjon om responstid. Helsedirektoratets forslag og vurderinger er sendt på høring, og endelig innretning må hensynta innspill som kommer gjennom høringen.
Jeg vil understreke at vi har en desentralisert ambulansestruktur med en godt utbygget ambulansetjeneste. Det skal vi også ha i framtiden.