Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:907 (2020-2021)
Innlevert: 10.01.2021
Sendt: 11.01.2021
Besvart: 15.01.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): I klimameldinga henviser regjeringa til SVV sin Håndbok V712 når det gjelder samfunnsøkonomisk analyser. «Klimagassutsleppa frå det direkte arealbeslaget ved samferdselstiltaket (til dømes det arealet som går med til å byggje ein ny veg) inngår i dei prissette konsekvensane i analysen», står det. Det er antatt kvotepris for utslipp over tid som benyttes.
Kan statsråden opplyse om hvordan karbonutslippet konkret prissettes for et veiprosjekt, og syns han nåværende metodikk er tilfredstillende?

Begrunnelse

Det står i klimameldinga følgende under pkt. 4.5.7 Statlege samferdselsprosjekt:

«Statens vegvesen har utvikla ein metode og ei handbok for konsekvensanalysar (Håndbok V712 Konsekvensanalyser). Ein samfunnsøkonomisk analyse består av prissette og ikkje-prissette konsekvensar. Klimagassutsleppa frå det direkte arealbeslaget ved samferdselstiltaket (til dømes det arealet som går med til å byggje ein ny veg) inngår i dei prissette konsekvensane i analysen. Handboka gir ein metode for å berekne klimagassutsleppa frå arealbeslag baserte på gjennomsnittsfaktorar for fem arealkategoriar: skog høg bonitet, skog middels bonitet, skog låg bonitet, jordbruksareal og myr».

Videre står det:

«Beregninger av utslipp av CO2, N2 O og CH4 benyttes til beregning av kostnader ved global luftforurensning. N2 O- og CH4-utslippene omregnes til CO2 -ekvivalenter. Enhetsprisene for globale utslipp som benyttes i nytte-kostnadsanalysen er knyttet opp mot tonn utslipp. Utslippene ved de ulike alternativene kan beregnes i EFFEKT. Kostnadene som benyttes i beregningen i EFFEKT er vist i Tabell 5-39. Kostnadene er fra delrapport i utredningen «Klimakur 2020» om vurdering av fremtidige kvotepriser (Statens forurensningstilsyn 2009), og er oppdatert til 2016-pris».

I tabellen det vises til, er beregnet en pris på 945 kroner pr. CO2-ekvivalent i 2030 (etter Klimakur 2020).
Dette må åpenbart oppdateres, men det må jo være tilnærmet håpløst å beregne kvoteprisen noen tiår fram i tid, og en må jo spørre seg om et utgangspunkt i CO2-pris (kvotepris) er rett måte å prissette klimagassutslipp på.

Håndbok V712:
https://www.vegvesen.no/_attachment/704540/

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Jeg er opptatt av at klimagassutslipp skal fremkomme på en god måte i de samfunnsøkonomiske analysene, slik at vi gjør valg basert på et godt kunnskapsgrunnlag.
Vi vil alltid søke å forbedre metodikken. Blant annet arbeider Statens vegvesen kontinuerlig med forbedring av sine analyseverktøy og håndbøker for Konsekvens- og samfunnsøkonomiske analyser (Håndbok V712).
Når det gjelder karbonprisen som brukes til å sette kroneverdi på endring i klimagassutslipp fra samferdselsprosjekter, har den blitt endret siden siste versjon av Håndbok V712. I sommer var Samferdselsdepartementet i dialog med våre virksomheter om bruk av CO2-prisbane i NTP 2022-2033. I brev av 6. juli 2020 ba vi virksomhetene bruke en CO2-prisbane med startpunkt 1500 kr/tonn CO2-ekvivalenter i 2020, i virkningsberegningene for kommende NTP. Videre ba vi om at det gjennomføres følsomhetsanalyser med startpunkt i 2020 på hhv. 500 og 2500 kr/tonn CO2-ekvivalenter for prosjekter der det er forventet høy følsomhet for valg av CO2-prisbane, eller der hovedformålet med tiltaket er å redusere utslipp av klimagasser. Det er prisen på kr 1500 per tonn CO2 (2020) som benyttes nå. Startprisen på 1500 kr/tonn CO2-ekvivalenter i 2020 forutsettes å øke med fire prosent per år framover i tid. CO2-prisbanen som er foreslått er bla. basert på nylige gjennomførte arbeider av Transportøkonomisk institutt og av professor Michael Hoel med flere ved Vista analyse/Universitetet i Oslo.
Når det gjelder arealbeslag fra byggingen av infrastruktur, er det utviklet en metode for å beregne mengden CO2-ekvivalenter som slippes ut ved beslag av ulike markslag: myr, jordbruksareal og skog med høy, middels og lav bonitet. Metoden er forholdsvis ny og ble innfaset i modellverktøyet fra 2019 knyttet til SVV sin håndbok V712 Konsekvensanalyser. Verktøyet vil bli evaluert etter hvert som en får erfaring med det. Frem til nå kjenner vi ikke til at utslippseffekter fra arealbeslag har vært brukt i samfunnsøkonomiske analyser. Dette er et arbeid som er viktig og som vi vil følge opp i årene fremover.