Svar
Bent Høie: Jeg er opptatt av at de som har valgt morsmelkerstatning til sine barn skal bli respektert for sitt valg og få god informasjon og veiledning om bruken av produktene. Det må være en rimelig balansegang mellom tiltak for å fremme amming og ivaretakelse av de som av ulike grunner ikke vil, eller kan amme. Helsemyndighetene har ansvar for å legge til rette for at kvinner får god og objektiv informasjon om både amming og morsmelkerstatning. Veiledning og opplæring om morsmelkerstatning og flaskemating inngår i opplæringen ved Mor-barn vennlig føde- og barselavdelinger og Ammekyndig helsestasjon slik at helsepersonell skal kunne gi god veiledning med hensyn til morsmelkerstatning og flaskemating.
Helsedirektoratet og Mattilsynet er også i disse dager i ferd med å ferdigstille skriftlig informasjonsmateriell til helsepersonell og foreldre om morsmelkerstatning og flaskemating. I tillegg skal Helsedirektoratet og Nasjonal kompetansetjeneste for amming lansere en digital løsning for spedbarnsernæring, Digi-Spedbarnsmat, 18. februar. En rekke filmer, spørsmål og svar om morsmelkerstatning og flaskemating vil i den forbindelse bli publisert på Helsenorge.no. Nasjonal kompetansetjeneste for amming jobber også med å utvikle et e-læringsprogram for utdanning av jordmødre og helsesykepleiere om amming og bruk av morsmelkerstatning, i samarbeid med NTNU.
Det arbeides følgelig godt med å sikre at de som av ulike grunner ikke kan eller vil amme, skal få god informasjon og veiledning om bruk av morsmelkerstatning. Samtidig er det vitenskapelig enighet om at morsmelk er den beste maten et spedbarn kan få. Amming er et av de mest effektive tiltakene for å fremme helse og forebygge sykdom hos både barn og mor – både på kort og lang sikt. Derfor ønsker vi at så mange som mulig ammer barna sine. Vi har, gjennom Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021/23), satt ambisiøse og konkrete måltall og tiltak for å fremme amming. At WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatninger etterleves, er ett av dem, jf. handlingsplanens kap. 4.4. En av anbefalingene i koden er å hindre markedsføring av morsmelkerstatning. WHO vurderer at dette er et viktig tiltak for å fremme, støtte og beskytte amming.
Norge har gitt sin tilslutning til WHO-koden, som ble innført i 1981, og etterfølgende resolusjoner fra Verdens helseforsamling. Ved innlemming av EUs direktiv 2006/141/EF om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger i norsk rett inkluderte Norge deler av WHO-koden i den norske forskriften, bl.a. bestemmelsene om markedsføringsforbudet. Ved sist revisjon ble også anbefalingen om å forhindre markedsføring av morsmelkerstatning inkludert i EUs regelverk om morsmelkerstatning (forordning (EU) 2016/127). Forordningen er en del av EØS-avtalen og er også gjennomført i norsk rett, jf. forskrift om næringsmidler til særskilte behov. Dette innebærer at Norge er pålagt å følge reglene i forskriften, som bl.a. innebærer et forbud mot reklame for morsmelkerstatninger på utsalgssteder. Det er heller ikke tillatt å dele ut prøver, eller noen annen form for salgsfremmende tiltak direkte overfor forbrukeren på detaljistnivå, som f.eks. spesialutstillinger, rabattkuponger, premier eller salgskampanjer, tapsgivende tilbud og lokketilbud. Videre står det at produsenter og forhandlere av morsmelkerstatninger ikke skal dele ut gratis, eller prisnedsatte produkter, prøver eller andre salgsfremmende gaver til publikum, gravide, mødre eller medlemmer av deres familie, verken direkte eller indirekte, gjennom helsevesenet eller helsevesenets ansatte.
Regelverket er ikke ment å skulle være en belastning, verken for de som ammer eller de som ikke ammer – tvert imot. Hensikten med regelverket er å sikre at alle mødre får korrekt, fullstendig og uavhengig informasjon om amming og bruk av morsmelkerstatning. Bonusordninger og andre typer prisreduksjoner er velkjente markedsføringstiltak, hvor hensikten er å påvirke forbruker til å kjøpe produktene. Bonusordninger er spesielt trukket frem i WHO-koden som et salgfremmede tiltak som bør forbys.
Utgiftene til innkjøp av morsmelkerstatning vil naturlig nok være større hos de som ikke ammer enn de som ammer. Det er store utgifter knyttet til det å ha ansvar for barn. Dette gjelder for alle familier, uavhengig av om mødrene ammer eller ikke. Kvinner som ammer vil også ha kostnader som de som ikke ammer har. For de som ammer, vil det f.eks. være ekstra kostnader knyttet til eget matinntak da amming krever et betydelig større energiinntak og mer mat enn om man ikke hadde ammet. For enkelte av de som ammer kan det også være kostnader knyttet til behov for brystpumpe, ammeinnlegg etc. Her dreier det seg heller ikke om å sette grupper opp mot hverandre. Det vil være noen forskjeller mellom de som ammer og de som ikke ammer, både av praktisk og økonomisk art.
Selv om regelverket og WHO-koden setter en stopper for å inkludere morsmelkerstatning i denne typen bonusordninger, er ikke dette til hinder for at andre barneprodukter kan inngå i Coops babybonus. Dette vil både de som ammer og de som ikke ammer kunne ha nytte av. Morsmelkerstatningsindustrien og dagligvarebransjen har også et ansvar for å sikre at prisen på produkter, som noen er helt avhengige av, er passende. WHO-koden er ikke til hinder for at produsentene beregner seg en generelt lavere fortjeneste på denne typen produkter.
Jeg har konsultert Mattilsynet som opplyser at regelverket for morsmelkerstatning er basert på EU-regelverk og er en del av EØS-avtalen. Helsedirektoratet påpeker også at det ikke er ønskelig basert på den kunnskapen vi har om hvordan markedsføring av morsmelkerstatning påvirker amming. Jeg vil likevel gjøre en ytterligere vurdering av handlingsrommet vi har for å sikre at regelverket ikke får urimelige utslag for dem som er avhengig av morsmelkerstatninger, og der amming ikke er ett alternativ.