Svar
Abid Raja: Kamp mot all type rasisme – der du jobber, der du bor – diskriminering og fordommer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn er en sentral del av denne regjeringens plattform. Like sentralt står arbeidet for ytringsfrihet, mediemangfold og frie, uavhengige medier. Begge deler er viktig, både for denne regjeringen og for samfunnsutviklingen i Norge som sådan.
Regjeringen ønsker å bygge et samfunn basert på høy tillit mellom ulike befolkningsgrupper, hvor mennesker med ulik hudfarge, religion, opphav, kan leve i sameksistens med hverandre. Religiøst mangfold og etnisk mangfold er et gode for Norge og det norske samfunnet, det gjør oss sterkere, og regjeringen bygger opp under et samfunn hvor det er tillit mellom ulike grupper. Regjeringen vil bekjempe all type hat og diskriminering, herunder antisemittisme og rasisme.
Å bygge et godt og trygt samfunn for alle borgere av Norge må gjøres både nedenfra og opp, og fra toppen og ned. For sistnevnte metode, er retorikken til politikere, både statsråder, stortingspolitikere og lokalpolitikere helt avgjørende for å bygge opp under mangfold og gjensidig tillit. Men retorikken kan også være splittende. Den kan ødelegge for et gjensidig tillitsfullt samfunn, og være med på fremme hatefulle holdninger og legge grunnlaget for at våre norske verdier kan komme under press. Regjeringen vil bekjempe både eksisterende fordommer og myter, og ikke minst bekjempe innholdet i den splittende retorikken som fremmer og skaper fordommer og myter.
For regjeringen hviler arbeidet på grunnleggende norske verdier som vi aldri vil gå på akkord med. De verdiene som regjeringen og jeg som kulturminister jobber etter er helt sentrale i Norge og i det norske, og vi kjenner dem som ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling, mangfold og likeverd. Splittende retorikk er en trussel mot disse verdiene, som jeg anser for å være norske.
Hat kommer i mange former. Like fullt er en av likhetene mellom antisemittisme, rasisme og muslimhat – hatet i seg selv. Regjeringen vil bekjempe både hathandlinger, hatytringer og hatefulle holdninger uansett hvem som fremmer det og er avsender, og uavhengig av hvem som er mottaker.
Når det er sagt, er det åpenbart at som eier og generalforsamling i NRK så er det ikke min oppgave å felle dom over NRKs redaksjonelle virksomhet. NRKs virksomhet skal preges av høy etisk standard. NRK skal også være uavhengig av politisk styring for å kunne utføre oppdraget sitt. Ansvaret for det NRK publiserer ligger hos kringkastingssjefen, og publikum kan fremme klager på NRKs tilbud til Kringkastingsrådet. Medietilsynet fører tilsyn med hvordan NRK oppfyller forpliktelsene sine. I denne konkrete saken registrerer jeg at NRKs ledelse har foretatt en vurdering og kommet med en beklagelse. Det bygger opp under tilliten til NRK at de foretar slike vurderinger og både evner og har vilje til å komme med en slik beklagelse. Dette vil jeg som ansvarlig statsråd rose NRK for.
NRK er finansiert av fellesskapet og sørger for et mangfoldig tilbud av innhold som er tilgjengelig for hele befolkningen. Det ligger i NRKs oppdrag å levere innhold og tjenester av høy kvalitet, for både brede og smale grupper. NRK skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen og ha et godt lokalt tilbud. Et stort flertall i befolkningen er fornøyd med NRK. 89 prosent av de over 12 år bruker ett eller flere av NRKs tilbud daglig. Tilfredsheten er høy. Tall fra NRKs profilundersøkelse viste i 2019 at 90 prosent mener NRK oppfylte målene om å sende troverdige nyhets-, informasjons- og dokumentarprogrammer "ganske" eller "meget godt". 78 prosent er meget/ganske enig i at NRK er viktig for samfunnet. Ifølge en tillitsundersøkelse Kantar gjennomførte på vegne av Medietilsynet i mars 2020 hadde 83 prosent svært høy eller ganske høy tillit til nyhetene fra NRK1. I motsetning til enkelte som ønsker å kutte statsstøtten, dele opp NRK og selge det til høystbydende, er jeg sterk tilhenger av NRK. Verdien av pålitelige medier med høy tillit har til fulle vist seg under koronapandemien, og utspill om å dele opp NRK og selge det til høystbydende er noe jeg mener ikke hører hjemme i Norge. En statlig finansiert allmennkringkaster er et demokratisk gode.
I slutten av januar presenterte regjeringen en videreføring av Handlingsplan mot antisemittisme frem til og med 2023. Handlingsplanen er del av regjeringens brede innsats mot rasisme og diskriminering. Denne innsatsen bidrar til å fremme likestilling og hindre diskriminering, slik likestillings- og diskrimineringsloven forutsetter. I tillegg til en egen handlingsplan mot antisemittisme, omfatter innsatsen blant annet Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2020–2023), Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer (2020-2023) og arbeidet mot hatefulle ytringer. Dette koordineres på politisk nivå av et eget statssekretærutvalg. Den brede innsatsen er et uttrykk for at denne regjeringen anerkjenner og tar på alvor at rasisme og diskriminering rammer mange ulike grupper i det norske samfunnet. Samtidig som utfordringene ulike grupper møter kan være ulike, har de også noen fellestrekk. Det er dypt problematisk når gruppefiendtlige holdninger får etablere seg i befolkningen, uavhengig av hvilken gruppe holdningene er rettet mot.
Med tiltakene i handlingsplanen mot antisemittisme fortsetter regjeringen innsatsen med å motvirke og forebygge antisemittisme, med mål om å redusere antisemittisme her i landet. Ikke bare har denne regjeringen mål å redusere antisemittisme, vi har også mål om å bekjempe hat mot muslimer, rasisme og diskriminering basert på blant annet hudfarge, religion, etnisk opphav, fødselsopphav, kjønn, alder og seksuell legning. Disse målene føler jeg meg trygg på at kringkastingssjefen deler, og at hele det norske politiske systemet, herunder spørsmålsstiller, gjør det samme.